Redigerer
Akustikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Lydens egenskaper== Vanlige lydnivåer transporterer ganske små energimengder. Det vil si at det er ganske små utslag (for eksempel i lydtrykk sammenlignet med det statiske lufttrykket), og at akustikk derfor er en svært linjær disiplin. Mye av matematikken for akustikk ser på den klassiske [[resonator]]en, bestående av ''masse'', ''fjær'' og ''friksjon''. Bølger i gasser og væsker er [[longitudinell]]e trykkbølger. Man sier at en kilde ''stråler ut'' lyden til mediet. Hovedtema i beskrivelse av utbredelse av bølger i gasser og væsker er ''stråling'' fra kilder, ''forplantning'' i medier samt ''refleksjon'' og ''transmisjon'' ved overganger. I faste stoffer kan det finnes flere typer bølger, for eksempel [[transversell]]e bølger og vridningsbølger. Det kan bygges [[akustiske kretser]] hvor luft både kan opptre som fjær og som masse. Et eksempel er blåsing over en flasketut. Her er massen lik massen av luften i tuten og fjæra dannes av kompresjon av luften i flaskevolumet. ''Lydpotter'' i biler består av akustiske kretser. Væsker kan knapt opptre som fjærer fordi de ikke kan komprimeres mye. Lyd forplanter seg med forskjellige hastigheter i forskjellige media. [[Lydhastighet]]en er en [[materialkonstant]] for et stoff. Lydhastigheten er alltid noe temperaturavhengig. I gasser er den også ganske trykkavhengig. Lydhastigheten er omtrent 340 m/s i luft og 1500 m/s i vann. For [[lynnedslag]] kan en derfor telle sekunder mellom lys og lyd, dele på tre og slik grovt finne avstanden til nedslaget i km. [[Musikkinstrumenter]] utnytter de fleste sider av akustikken. Toner stammer fra svingende strenger, flater og luftsøyler. Lengdeendringer fører til frekvensendringer. Instrumentene bruker i stor utstrekning strålende kropper som er med på å danne instrumentets klang. '''Elektroakustikken''' handler primært om [[elektromekanisk]]e omvandlere som [[mikrofon]]er og [[høyttaler]]e. Bruk av disse krever kunnskap om elektroniske [[forsterker]]e i tillegg til akustikk. [[Elektronikk]] brukes i all akustisk måling, både for kilder og mikrofoner, og er for det meste også svært viktig for fremføring av musikk og tale.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter