Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

==== ... Ekskurs: Figuristene====
Noen større rolle i det kirkelige liv i Kina spilte ikke teologene som går under navnet «[[figuristene]]». Dertil ble de for effektivt marginalisert også innenfor egen orden, og de fikk for det meste heller ikke anledning til å publisere sine funderinger. Figuristene var en liten krets franske jesuitter rundt pater [[Joachim Bouvet]] S.J., en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde. De portugisiske jesuitter, og de jesuitter underlagt portugiserne, var helt avvisende. Selv innenfor misjonens franske seksjon, som hadde egen ledelse, var deres teologiske spekulasjoner omstridte. Pater Bouvets forskning vakte stor interesse hos den tyske tenker og [[polyhistor]] [[Gottfried Leibniz]], ikke minst fordi Bouvet i sitt arbeid avdekket en form for det matematiske binære system i det kinesiske klassiske verk ''[[Yijing]]''. De to hadde en inngående brevveksling om dette og om figurismen.

Figuristene søkte å påvise en rekke konkrete tegn på guddommelig inspirasjon og prefigurasjon av kristen lære i gammel kinesisk historie. En viktig inspirator for disse misjonærene var pater Riccis arbeide med tidlig kinesisk filosofi, og en viktig drivkraft var å forsvare jesuittenes akkomodasjonsmetode under ritestriden i Kina. Ricci mente å kunne gjenkjenne Guds finger i tidlig kinesisk religion, og var åpen for at det måtte ha bestått en forbindelse mellom gamle kinesiske forestillinger og den jødiske og kristne tradisjon. Jesuittene arbeidet for å integrere tankegods fra den klassiske [[konfucianisme]] med kristendommen.

En ensartet fremstilling av figuristenes tanker kan ikke gis. De var ofte uenige seg imellom om mange enkeltheter, og flere av teoriene deres befant seg på utviklingsstadiet da de ble beordret til å legge det fra seg. Men det var særlig en grunnleggende oppfatning med tre elementer de konvergerte rundt.

Det første av og utgangspunktet for det de alle kunne samles rundt, var at en viss tidlig epoke av kinesisk historie var noe mer enn det kinesiske folks historie, men representerte et eget spor innen Guds frelsesplan. Etter storflommen, som beskrives i [[Det gamle testamente]], mente figuristene at [[Noa]]s sønn [[Shem]] må ha reist til Det fjerne østen, og dit bragt med seg innsikten om Adam. Figuristene mente å kunne identifisere en rekke skjulte spor av denne og annet førkristen guddommelig åpenbaring i [[Kinesiske klassiske tekster|de kinesiske klassiske verker]]. Figuristene mente også at [[Fuxi]], som skal ha forfattet ''«[[Yijing]]»'', i virkeligheten var den [[bibel]]ske patriark [[Enok]]. Det spillerom de fant for denne antagelsen var bibelstedene 1. Mos 5,23-24: ''Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg'', og Hebr 11,5: ''I tro ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg.'' Videre mente de at [[shengren|Shèngrén]] (聖人), eller «vismannen» som omtales i gamle kinesiske tekster, i virkeligheten var en allusjon til Den Salvede ([[Messias]]). De mente å finne forvarsler om for eksempel Jesu fødsel i de kinesiske klassikere.

Én fra kretsen, pater [[Jean-François Foucquet]], hadde som spesialområde var [[taoisme]]n og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I [[1711]] ble han etter p. Bouvets ønske kalt til [[Beijing]] for å bistå ham i studiet av [[Kinas fem klassiske verker|det klassiske konfucianske verket]] ''[[Yijing]]''. Samtidig arbeidet han for [[Kangxi-keiseren]], og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag.

Den franske ordenssuperior i Beijing pater [[Pierre Vincent de Tartre]] (1669-1724) og jesuittvisitatoren pater [[Kilian Stumpf]] (1655-1720) mente at fortolkningsarbeidene med ''Yijing'' representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av [[Ritestriden i Kina|ritestriden]] som da var på et høydepunkt. Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I [[1720]] ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok med seg sitt store kinesiske bibliotek (4000 bøker) den 9. januar 1722.

....

....