Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Idrett ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1988-0105-018, Katarina Witt.jpg|miniatyr|venstre|upright|[[Katarina Witt]], kunstløperske {{Byline|Wolfgang Thieme, Deutsches Bundesarchiv, 5. januar 1988}}]]

Idrett hadde en fremtredende rolle i DDR. I barnehager og skoler var det sportslige utdanningsprogrammer. Dette skulle ivareta folkets sunnhet, men ble også brukt som en systematisk talentjakt med det mål å finne mennesker med talent for toppidrett. Utdanningen skjedde videre på særlige «barne- og ungdomssportskoler» ''(Kinder- und Jugendsportschulen)''. Den idrettsmedisinske tjenesten ''(Sportsmedizinische Dienst der DDR)'' var et medisinsk nettverk for å utvikle talenter.

Systemet oppfordret til masseidrett. [[Walter Ulbricht]]s uttalelse: «Alle på et sted skal en gang i uken drive sport» lå til grunn for dette. Etter hvert ble «en gang» til «flere ganger».
I 1988 fantes det {{formatnum:10674}} sportsklubber med nesten 3,8 millioner aktive, {{formatnum:159006}} idrettsdommere og {{formatnum:264689}} øvelsesledere. Det fantes 330 idrettsstadioner og {{formatnum:1220}} sportsplasser. I krets- og distriktsleker deltok i 1988 til sammen {{formatnum:1064000}} barn og ungdom.<ref name="stjbddr89"/>

I 1974 iverksatte DDRs ledelse et dopingprogram for å kunne øke prestasjonene. Programmet var svært omfattende og gjennomsyret snart DDRs eliteidrett på alle plan. Toppidrettsutøvere ble dopet systematisk gjennom hele sin idrettskarriere. Dopingsystemet hadde betegnelsen [[Staatsplanthema 14.25]] og ble først offentlig kjent etter murens fall.

DDR-ledelsen forsøkte med statens imponerende resultater i idrett å oppnå en anerkjennelse av landet. Under [[Sommer-OL 1968|de olympiske leker i 1968 i Mexico]] fikk DDR 25 medaljer, i [[Sommer-OL 1972|1972 i München]] 66 medaljer og i [[Sommer-OL 1988|1988 i Seoul]] 102 medaljer. Fra 1986 til 1988 hadde landet 90 verdensmestre og 77 europamestre.<ref name="stjbddr89"/>

{{Utdypende artikkel|DDRs herrelandslag i fotball}}

Innen fotball var det først og fremst i OL at landet gjorde det godt. DDR kvalifiserte seg kun til ett fotball-vm; [[VM i fotball 1974|Vest-Tyskland 1974]], selv om laget alltid var en respektert motstander i kvalifiseringsrundende. I [[VM i fotball 1974|Vest-Tyskland 1974]] oppnådde {{F|DDR|DDRs landslag}} sin største suksess i VM-fotballens historie da det slo {{F|Tyskland|Vest-Tyskland}} 1–0, etter en scoring av [[Jürgen Sparwasser]]. DDR ble slått ut i andre runde og Vest-Tyskland vant VM dette året, men regimet brukte seieren for alt den var verdt. Sparwasser flyktet fra DDR i [[1988]].