Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Offisielt russisk-ortodoks nærvær i Beijing fra 1727=====
[[Den russisk-ortodokse kirke]] fikk endelig etablere seg offisielt i [[1727]] i Beijing; det var en av bestemmelsene i [[Kiakhta-traktaten]] fra samme år. Betingelsen var at de skulle nøye seg med å studere det [[mandsjuisk]]e og det kinesiske språk i diplomatisk øyemed, og at personellet ble utskiftet hvert tiende år.<ref>William Devine: ''The Four Churches of Peking'', London / Tientsin 1930, s. 104</ref><ref>Eric Widmer: ''The Russian Ecclesiastical Mission in Peking during the Eighteenth Century'', Cambridge, MA: Harvard University Press 1976</ref> Dette ortodokse nærvær var installert to år etter i ''Eluosi guan'' («det russiske herberge»). I dette anlegget skulle både arkimandritten og den russiske ambassadør bo, og slik vedvarte det helt til 1860.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 371-372</ref> Albazinerne fikk bygge en annen kirke for seg selv, slik at det nå ble to russisk-ortodokse menigheter i byen.

Noe sterkt misjonsengasjement oppviste ikke russerne på denne tiden, de synes rett og slett å ha manglet entusiasme for det. I 1731 var det bare ni kinesere som var blitt døpt i Beijing. Dessuten slo ikke de ortodokse misjonærene seg ned for å bli livet ut i Kina (i motsetning til de katolske). Et resultat av dette langt svakere engasjement var imidlertid at de russisk-ortodokse gikk klar av de fleste forfølgelser og ble latt i fred.<ref>Tomasz Wisniewski: ''«Die Russisch-Orthodoxe Kirche in China: Im Dienst der Politik, der Wissenschaft und des Evangeliums»'', i ''China Heute'' 16 (1997), s. 111, 115</ref>

Ettersom de russiske handelskaravaner ble forbudt å komme til Beijing fra [[1760-årene]], avtok det russisk-ortodokse nærvær. Ved utgangen av [[1700-tallet]] talte de ortodokse i byen fire kvinner og 30 menn, hvorav fem kinesere og 25 albazinere. I perioden frem til 1860 hadde 155 ortodokse prester oppholdt seg i kortere eller lengre perioder ved den russiske misjon og studert språk, de hadde bedrevet nesten intet misjonsarbeid blant kinesere eller mandsjuer.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 372</ref>