Redigerer Bergen (avsnitt)

=== Hansaforbundet ===
{{Wide image|Brygge Norway 2005-08-18.jpg|1200px|Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brant i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet}}

Handelshusene på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i [[1070]], og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.

På [[1200-tallet]] slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet [[Hansaforbundet]]. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.

''Det Tyske Kontor'' i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt ''stuer'', og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var [[tysk]], og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold, men var ellers underlagt norske lover.

Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede på midten av 1200-tallet, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.

I de første århundrene etter etableringen av Det tyske kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.

Hansaforbundet ble oppløst i [[1669]]. Likevel fortsatte Det tyske kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til [[1754]], da det ble avløst av ''Det Norske Kontor'' på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i [[1899]].<ref>[http://tradisjonsfisk.ivest.no/kystkultur/historie.htm tradisjonsfisk.ivest.no] {{Wayback|url=http://tradisjonsfisk.ivest.no/kystkultur/historie.htm |date=20100211205509 }}</ref>

På slutten av 1700-tallet var Bergen med {{formatnum:18000}} den tredje største byen under den danske kongen, etter København med rundt {{formatnum:100000}} og [[Altona]] med {{formatnum:25000}}. [[Kiel]] og [[Flensburg]] var andre store byer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Danish Path to Modernity:|publikasjon=Thesis Eleven|doi=10.1177/0725513604042658|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0725513604042658|dato=2016-08-18|fornavn=Uffe|etternavn=Østergård|språk=en|besøksdato=2020-11-09 |issn=0725-5136}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom brødre: 1780–1830 | isbn = 8203220207  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704054 | side = }}</ref>