Redigerer Bergen (avsnitt)

=== Opprinnelse og middelalder ===
En av Norges eldste [[kongsgård]]er, [[Alrek]]stad, med røtter tilbake til [[400-årene]], lå på [[Årstad]] ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.

Den engelskfødte munken Ordericus Vitalis skrev i 1135 at var fem byer rundt Norges kyst: Bergen, Konghelle, Nidaros, Borg og Oslo med Tønsberg som den sjette. Dette er første gang Bergen og norske steder omtales som byer. Bergen er omtalt i sagaene i forbindelse med kamper rundt Vågen i januar 1135 der [[Magnus Blinde]] ble lemlestet. I historien om Inge og [[Sigurd Munn]] i 1155 omtales for første gang om en bygård, Sigrid Sætas gård som lå ovenfor "Stretet" ([[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]). Husene var på to etasjer og forsvarerne skjøt fra overetasjen. Byen lå ved foten av Fløyfjellet på østsiden av Vågen mellom Holmen og [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], der gikk gaten Stretet med bygårder på begge sider. I 1135 var [[Munkeliv kloster]] på motsatt side, og rundt 1150 kom to nye klostre ([[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]] og [[Jonsklosteret i Bergen|Jonsklosteret]]). Sagaene forteller lite om vanlig liv i byen med kjøpmenn, sjøfart og håndverkere.<ref name=":3" /> 

Ifølge [[Knut Helle]] trer rundt 1130 Bergen fram som by som med økonomisk og sosialt skiller seg fra omlandet. I 1159 fremgår det byen hadde en [[Gjaldker|''gjaldker'']], en ombudsmann eller leder for byadministrasjonen. [[Gulatingsloven]] hadde på 1100-tallet egne bestemmelser for kaupangen (handelssted), kaupangsretten, og innenfor Gulatingslag gjaldt det først og fremst Bergen. Denne kaupangsretten for Vestlandet er ikke bevart, men hadde trolig likhetstrekk med [[Bjarkøyretten]] for Nidaros og ble trolig videreført i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av [[middelalderen]]; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] kan ha blitt reist i tiden 1120-1130<ref name="byleksikon2">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22" />

Byen vokste frem på østsiden av Vågen der det var en smal stripe land mellom sjøen og foten av Fløyfjellet. I nord (der Mariakirken ble reist) og i sør (der der Korskirken ble reist) var det en videre strandflate på opp til 200 meter. Disse to flatene samt den relativt slakke flaten mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen var god byggegrunn med fast og drenerende morenemasse. [[Christian Koren Wiberg]] mente at havnen for kongsgården [[Alrekstad]] var på kongsgårdens område på Holmen, [[Knut Helle]] mente at havnen trolig lå omtrent ved Korskirkens tomt som det mest egnede stedet nært Alrekstad. Byens fremvekst ved Vågen forutsatt trolig at kongen selv disponerte jorden og grunnen i området. Det er uklart om byen vokste frem på grunn som inngikk i selve Alrestad (Alrekstad lå i 1276 utenfor bylovens område). Byen kan ha vokst frem på grunn tilhørende en tenkt gård Bjorgvin (eller Bjørgvin) med mulig gårdstun på [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]]/ved [[Rothaugen]], på Holmen/i Dreggen eller annet sted ved Vågen. Gjennom høymiddelalderen var byens bebyggelse konsentrert om østsiden av Vågen mellom Vågsbunnen og Holmen; det ble stadig bygget tettere og byggeområdet ble utvidete ved utfylling i Vågen. På slutten av 1200-tallet var det trolig utfylt ved Bryggesporen slik at var sammenhengende vei langs Bryggen og ''Sutarestretet'' ([[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]]) til Olavskirken. I byloven av 1276 heter det at nattvekterne skal rope ved hver [[Allmenninger i Bergen|allmenning]], som er første gang begrepet allmenning er brukt om en tverrgående gate.<ref name=":3" /> 

Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i [[1070]] av [[Olav Kyrre]] (norsk konge [[1067]]–[[1093|93]]), men arkeologiske funn tyder på at bydannelsen startet i [[1020-årene]].<ref>{{kilde www |url=http://www.academia.edu/31049622/Bergen_c_800-_c_1170._The_emergence_of_a_Town._2005._Full_Pdf._THE_BRYGGEN_PAPERS_Main_Series_No_6 |tittel=Bergen c 800- c 1170. The emergence of a Town |språk=en |forfatter=Gitte Hansen |dato=28. mai 2004 |side=221-224}}</ref> Byen vokste raskt til å bli [[Norden]]s største fra [[12. århundre]] til [[17. århundre]], og Norges største by til [[1830-årene]]. Olav Kyrre fikk også reist [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på Holmen (nå [[Bergenhus festning]]) som domkirke. Denne ble også formelt bispesete da Bergens [[skytshelgen]] [[Sunniva av Selja|Sta. Sunniva]]s levninger ble flyttet hit fra [[Selje kloster]] og skrinsatt ved høyalteret i [[1170]], men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var [[Magnus Erlingsson]]s (norsk konge [[1161]]–[[1184|84]]) kroning i Kristkirken i [[1164]]. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i [[1531]] av høvedsmannen [[Eske Bille]] på [[Bergenhus]], sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-159.jpg|miniatyr|Bergen i «Norge fremstillet i billeder» 1848]]
[[Øystein Magnusson]] (norsk konge [[1103]]–[[1123|23]]) flyttet kongssetet fra Alrekstad til [[Bergenhus festning|Holmen]] og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under [[Magnus Erlingson]] og senere særlig under [[Sverreætten]]s konger, befestet byen sin posisjon som [[Norgesveldet]]s viktigste by, en posisjon byen hadde til [[1314]]. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.

Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla [[Munkeliv kloster]] på [[Nordnes]] i [[1110]], som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt [[1140]] ble [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]] opprettet ved [[Marken (Bergen)|Marken]]. I denne perioden ble også [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]], [[Korskirken i Bergen|Korskirken]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]] som nå er byens domkirke reist, og [[Bergen katedralskole]] etablert. [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] festning ble reist i [[1184]] av [[Sverre Sigurdsson]] (norsk konge [[1177]]–[[1202]]) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.[[Fil:Overview of Bergen and the exhibition area seen from mount Løvstakken without border.jpg|miniatyr|Oversiktsbilde over Bergen og utstillingsområdet for Bergensutstillingen i 1898, tatt fra [[Løvstakken]]{{Byline|K. Nyblin}}]]I [[Håkon Håkonsson]]s (norsk konge [[1217]]–[[1263|63]]) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til [[Bergenhus festning]]. Han reiste også [[Håkonshallen]] som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring [[1270]] reiste hans sønn, [[Magnus Lagabøte]] (norsk konge [[1263]]–[[1280|80]]) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til [[Rosenkrantztårnet]]. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]] i [[1277]]. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av [[Sainte-Chapelle]] i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av [[Jesu tornekrone]] innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong [[Filip III av Frankrike]]. Etter hans død ble hans eldste sønn [[Eirik II Magnusson]] (norsk konge [[1280]]–[[1299|99]]) konge, og Eiriks bror [[Håkon V Magnusson]], hertug over blant annet [[Oslo]], overtok etter dennes død.

I [[1300]] ble [[Gulatinget]] flyttet fra [[Gulen]] til Bergen. Idag er [[Gulating lagmannsrett]] lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I [[1308]] ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen ble erstattet av en [[syssel]]inndeling. I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. [[Bergenhus len]] var en administrativ enhet ([[len]]) som omfattet [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]], med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I [[1662]] falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til [[Bergenhus stiftamt]]. Bergenhus stiftamt ''(Bergenhuus Stift)'', senere [[Bergen stiftamt]], fungerte som en administrativ enhet ([[amt|stiftamt]]) i tiden [[amt|1669]]-[[fylke|1918]]. Bergenhus geografisk utbredelse tilsvarte dagens [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Sunnmøre]]. Administrasjonen i Bergen fungerte også som hovedamt for [[Nordlandenes amt]] (Nordland og Troms) frem til 1685, da dette ble overført til [[Trondhjems stiftamt]]. I [[1763]] ble [[Nordre Bergenhus amt]] skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet [[Søndre Bergenhus amt]] i [[1766]]. I [[1831]] ble [[Bergen amt]] skilt ut fra [[Søndre Bergenhus amt]]. Begrepene ''[[amt]]'' og ''[[amtmann]]'' ble erstattet med ''[[Fylke (Norge)|fylke]]'' og ''[[fylkesmann]]'' [[1. januar]] [[1919]]. I [[1972]] ble Bergen fylke innlemmet i [[Hordaland]] fylke.

Som fylkeshovedstad ligger [[Hordaland fylkeskommune]]s administrasjon i Bergen. Staten ([[Kongen]] og [[regjeringen]]) er i dag representert ved [[Fylkesmannen]] i Hordaland. [[Gamlehaugen]] er den offisielle kongeboligen.

[[Den norske kirke]] er i Bergen representert ved [[Bjørgvin bispedømme]]. Bispesetet ble opprettet på [[Selje (tettsted)|Selje]] på 1000-tallet og flyttet til Bergen i [[1170]]. Bispedømmet omfatter i dag [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]] fylker, samt [[Sjømannskirken]]s 32 menigheter i utlandet.