Redigerer Willy Brandt (avsnitt)

=== Guillaume-skandalen og Brandts avgang ===
{{utdypende|Guillaume-skandalen}}
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F042453-0011, Niedersachsen, Brandt im Wahlkampf.jpg|thumb|Willy Brandt sammen med [[Günter Guillaume]], spionen som førte til hans fall]]

7. mai 1974 erklærte Brandt offentlig sin avgang som kansler. Bakgrunnen var at hans personlige sekretær for partianliggender og nære medarbeider [[Günter Guillaume]] var blitt arrestert som [[Stasi]]-spion. Brandt tok på seg ansvaret for at Guillaume hadde fått virke i kanslerens engere krets tross en mangeårig spionmistanke. I forbindelse med affæren ble også sider ved Brandts privatliv avdekket, der besøk hos prostituerte (noe som Guillaume hadde hatt ansvar for å arrangere), alkoholisme og depresjoner spilte en viktig rolle. Brandts upopularitet i store deler av befolkningen på grunn av østpolitikken var et annet moment. Ledende krefter i SPD, spesielt [[Herbert Wehner]], som allerede tidligere hadde angrepet Brandt offentlig for hans Moskvabesøk med ordene «''der Herr badet gerne lau''», var derfor av den oppfatning at Brandt ikke kunne beholdes som kansler under den kommende valgkampen, og at han raskt og usentimentalt måtte skiftes ut. Noen partifolk fryktet også at den tyske regjeringssjefen kunne bli utsatt for utpresning. Ettersom han ikke ble oppfordret til å bli sittende av sentrale personer som Wehner og [[Helmut Schmidt]] valgte Brandt å gå av.

Brandts etterfølger ble Helmut Schmidt. Wehner hadde oppfordret Schmidt til dette med ordene «''Helmut, Du musst das jetzt machen''», eller på norsk: «Helmut, du må gjøre det, nå».
 
Willy Brandt fortsatte likevel som SPD-leder, noe Schmidt senere betegnet som en stor feil og en av grunnene til at han ikke fikk gjennom sin politikk når det gjaldt NATO-dobbeltbeslutningen.