Redigerer
Werner Heisenberg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Annen verdenskrig; ''Uranverein'' === {{Utdypende|Nazitysklands kjernekraftprogram}} Da krigen brøt ut i 1939 regnet Heisenberg med å bli innkalt til den tyske hær. Dette skjedde imidlertid ikke, da det nazistiske regime hadde andre planer for ham. I 1938 lyktes det nemlig for Heisenbergs landsmann [[Otto Hahn]] å spalte en [[uran]]kjerne i to. Dette resultat var oppnådd ved å bestråle urankjerner med [[nøytron]]er, hvorpå man blant annet hadde observert [[barium]]-[[isotop]]er, som er et mye lettere isotop enn de opprinnelige uranisotopene, og dermed måtte konklusjonen være at det var skjedd en spaltning av de opprinnelige urankjernene. Det Hahn hadde oppdaget var det fenomen som kjennes som [[kjernefysisk fisjon|fisjon]]. Foruten spaltning av isotopene skapes det også [[termisk energi]] i forbindelse med fisjonsprosessen. Det var nettopp denne termiske energien som var interessant, idet man raskt innså at denne fisjonsprosessen gav muligheter for å skape en ny energikilde, [[Kjernekraft|atomkraften]], som både kunne anvendes til fredelige samt militære formål. Da [[annen verdenskrig]] brøt ut, var oppdagelsen av fisjonsprosessen helt ny, og det krevde stadig mye forskning og forståelse før man kunne anvende den nye viten til et praktisk formål som for eksempel en atombombe. Det nazistiske styre valgte derfor blant andre Heisenberg til å inngå i et forskningsprosjekt som hadde som formål å finne ut av hvordan man utnyttet slik atomkraft til blant annet fremstilling av en atombombe. Dette forskningsprosjekt ble kalt ''[[Uranverein|Uranprojekt]]'', som kan sammenlignes med den amerikanske utgave av forskningsprosjektet, ''[[Manhattan Project]]''. Heisenbergs status og omdømme blant (atom)fysikere var ved begynnelsen av annen verdenskrig meget høy - faktisk ble han regnet som en av de ledende (atom)fysikere på det daværende tidspunkt. Det var også mange innenfor fysikkretsene som mente (da det gikk opp for dem at oppdagelsen av fisjon i teorien kunne anvendes til å skape en atombombe) at hvis det var én fysiker som hadde evnene og kunne lykkes med å skape et slikt våpen, måtte det være Heisenberg. I USA var [[Edward Teller]] en av de ledende fysikerne i Manhattanprosjektet. Teller og Heisenberg hadde arbeidet sammen i Tyskland og Heisenberg fungerte som Tellers mentor. Tellers respekt og beundring for Heisenberg varte hele livet.<ref>[http://www.historynet.com/what-if-werner-heisenberg-had-been-a-nazi.htm «What if Werner Heisenberg had been a Nazi?» Artikkel om hvorfor det ikke lyktes å skape en atombombe i Tyskland]</ref><ref name="Hargittai2008">Hargittai, I. (2008). ''Martians of science: Five physicists who changed the twentieth century.'' Oxford University Press.</ref> Selv om man fra de alliertes side hadde prøvd å overbevise Heisenberg om å emigrere, siden man visste godt at Heisenberg hadde hatt noen kontroverser og i bunn og grunn ikke brydde seg om ''det nazistiske styre'', så hadde Heisenberg avvist å forlate Tyskland i tilfelle krig. Heisenberg var fremdeles tysker, og på tross av regimet følte han fremdeles at det var hans plikt å tjene ''das Vaterland'', og derfor ville han ikke emigrere. Dette skapte stor utrygghet blant de allierte, som visste at det tyske regime nå hadde både viten/personer (bl.a. Heisenberg) som skulle til for å skape en atombombe og de fysiske materialer som kunne brukes til å fremstille bomben. [[Uran]] kunne utvinnes fra det besatte [[Tsjekkoslovakia]] og [[tungtvann]] ble produsert i Norge. Hvorvidt Heisenberg helhjertet gikk inn for prosjektet, er en åpen diskusjon. Han fortalte Bohr om det i København i september 1941. Etter møtet sluttet deres tette vennskap. Heisenberg ga etter krigen selv uttrykk for at han hadde moralske skrupler, men Bohr var av den motsatte oppfatning. Heisenberg ble ikke nazist og deltok ikke i nazistenes hån av Einstein og andre vitenskapsfolk av jødisk bakgrunn. Han motsatte seg ikke bruk av slavearbeidere fra konsentrasjonsleirene når han trengte mer råmateriale til atomvåpenprosjektet sitt. Heisenberg omtalte [[Hans Frank]], den tyske administratoren for [[Generalguvernementet|det okkuperte Polen]], sin venn.<ref name="Hargittai2008" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon