Redigerer Vitenskapelig metode (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Descartes-moncornet.jpg|thumb|René Descartes er blitt kalt grunnleggeren av moderne filosofi.]]

[[Aristoteles]] grunnla logikken og fastsatte [[kontradiksjonsprinsippet]] og «loven om det utelukkede tredje» (''tertium non datur'') – enten har noe en egenskap, eller så har det det ikke. Aristoteles skrev [[Organon]], seks arbeider om logikk, der han introduserte «empiri» og holdt frem induksjon som et redskap for å finne universelle sannheter.

[[Ibn al-Haytham]] regnes med sin ''Optikk'' (Kitab al-Manazir) av mange som den første som brukte vitenskapelig metode. Der skrev han hvordan andre kunne repetere hans eksperimenter ved å etterprøve selv, ikke bare tro på hans ord.<ref name="ibn" />

Munken [[Roger Bacon]] forsøkte å skille spekulativ forskning og kunst fra eksperimentell vitenskap. Bacon fremholdt matematikk som vitenskapens metode<ref>https://snl.no/Roger_Bacon</ref> og mente at ekte vitenskap kunne bekreftes ved eksperimenter.

[[René Descartes]] hevdet at perfekt kunnskap måtte deduseres fra en første årsak, og at all kunnskap måtte deduseres av det vi har sikker viten om. Han mente også at det måtte være sammenheng i kunnskapen slik at ikke noe ledd i kjeden ikke var perfekt.

[[Isaac Newton]] hadde en empirisk tilnærming til vitenskapelig metode og støttet ikke Descartes rasjonalisme. Newtons bidrag til naturvitenskapen var så betydelig at hans [[Mekanistisk filosofi|mekanistiske forståelse]] av verden og induktive metodikk formet ettertiden.

På 1800-tallet bidro blant andre [[Hans Christian Ørsted]] til vitenskapelig metode ved å eksemplifisere observasjon, hypotese og deduksjon. I 1934 kom [[Karl Popper]] med boken ''Logik der Forschung'' med ideen om at falsifisering var et kriterium for vitenskap. [[Thomas Kuhn]] skrev i 1962 at forskere arbeider innenfor en rekke paradigmer, og at ny viten ikke vinner frem fordi den motbeviser den gamle, men fordi tilhengerne av den gamle kunnskapen erstattes av en yngre generasjon som vokser opp med kjennskap til den.