Redigerer Vitenskap (avsnitt)

===Kvinner i vitenskapen===
[[Fil:Marie Curie c1920.jpg|thumb|[[Marie Curie]] vant [[nobelprisen i fysikk]] i 1903 og i kjemi i 1911, og var den første kvinnelige professor ved [[Universitetet i Paris]]]]
Vitenskap har vært et mannsdominert felt. Noen historiske unntak har bl.a. vært matematikeren [[Hypatia]] (370-415), en som underviste i astronomi og filosofi i Alexandria og Trotula fra Salerno (ca 1100) som tillegges tre tekseter om kvinnemedisin. På 1800-tallet fremstod viktige kvinner som dataprogrammeringens mor [[Ada Lovelace]], fysiker og kjemiker [[Marie Curie]], matematiker [[Emmy Noether]] astronom [[Henrietta Swan Leavitt]], og i Norge ble [[Kristine Bonnevie]] professor i 1912.<ref>{{Kilde www |url=http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/slik-forandret-uio-norge/forendeskikkelser.html |tittel=Førende skikkelser ved UiO gjennom 200 år |besøksdato=2017-10-12 |arkiv-dato=2017-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171012202420/http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/slik-forandret-uio-norge/forendeskikkelser.html |url-status=yes }}</ref>

Etter andre verdenskrig ble kvinner aktivt rekruttert til vitenskapelig arbeid, og kvinner kom for fullt inn i akademia. Kvinner og menn har likevel ikke fordelt seg likt mellom fagfeltene. I 2015 ble 70&nbsp;% av alle doktorgrader i historie, psykologi og antropologi gitt til kvinner. 50&nbsp;% av molekylærbiologier og hjerneforskere i USA kvinner, mens bare 20 prosent var kvinner innen felt som fysikk og informatikk.<ref>[http://blog.scielo.org/en/2015/03/08/title-inequity-of-gender-in-science-varies-over-disciplines/ Gender inequality in science varies among disciplines], Lilian Nassi-Calò</ref>