Redigerer Victor fra Aveyron (avsnitt)

=== Språk ===
[[Fil:Charles-Michel de L'Épée.jpg|thumb|Charles-Michel de l'Épée (1712 – 1789)]]
Det franske samfunn betraktet intellekt tilknyttet språk, det ene er ikke mulig uten det andre. Om de ikke ble tatt vare på av venner eller familie, ville de fleste mennesker som ble betraktet som «dumme», havne i forferdelige og fryktelige forhold. Imidlertid, en gang rundt [[1750]] var den noe annerledes som skjedde i Paris. En fransk prest, [[Charles-Michel de l'Épée]], skapte den første offentlige [[døveskole|spesialskole]] særskilt for [[Døvstumhet|døve og stumme]]. Hans institusjon ble gjort til et nasjonalt institusjon i [[1790]].<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment''. New York: Farrar Straus Giroux, s. 61</ref> Den nye interessen og den moralske forpliktelsen for døve og stumme inspirerte Itard til å oppfostre og forsøke å lære Victor å snakke. «Han hadde teorien til Locke og [[Étienne Bonnot de Condillac|Condillac]] om at vi er født med tomme hoder og at våre tanker oppstår fra hva vi oppfatter og erfarer. Å oppleve bortimot ingenting av samfunnet, forble gutten en villmann.»<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment'', s. 73.</ref>

I de årene som Itard benyttet i arbeidet med Victor gjorde han en del gradvis framgang. Victor forsto meningen med handlinger og benyttet hva som er beskrevet som «handlingsspråk», hvilket Itard betraktet som en form for primitiv kommunikasjon.<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment'', s. 98.</ref> Imidlertid greide Itard ikke å lære Victor å snakke. Han underet over hvorfor Victor valgte å forbli stum når han beviselig ikke var døv. Victor forsto heller ikke tonene i menneskelig stemme. Itard uttalte at «Victor var den mentale og psykologiske ekvivalent av å være født døvstum. Det ville være liten hensikt å forsøke å lære ham å snakke med vanlige metode ved å repetere lyder om han faktisk ikke hørte dem.»<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment'', s. 139–140.</ref>

I ettertid har Itards utdanningsprosess blitt kritisert, eksempelvis hvorfor det ikke ble forsøkt å lære Victor [[tegnspråk]]. Det er uansett i dag bestemte hypoteser som kan benyttes for å forstå tilfellet Victor. «En er at den ville gutten, skjønt født normal, utviklet en alvorlig mental eller psykologisk forstyrrelse før han ble forlatt. Tidlig utviklet [[schizofreni]], infantil psykose, [[autisme]] — et antall tekniske begreper har blitt benyttet for hans posisjon. (...) Det gir både en motivasjon for at han ble forlatt og en forklaring for hans delvis helbredelse under Itards behandling.»<ref>Shattuck, Roger (1980): ''The Forbidden Experiment'', s. 169.</ref>

Professor Uta Frith har uttrykt at hun tror Victor viste tegn på autisme.<ref>BBC Radio 4. Case Study BBC - Radio 4 - Daily Schedule: [http://www.bbc.co.uk/radio4/schedule/2008/11/30/day/ «The Wild Boy of Aveyron Claudia Hammond presents»] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/radio4/schedule/2008/11/30/day/ |date=20181218012023 }}, 30. september 2008</ref><ref>Jill Dawson. [http://www.jilldawson.co.uk/bigissue.html «Interview in The Big Issue on Wild Boy»] {{Wayback|url=http://www.jilldawson.co.uk/bigissue.html |date=20090202183846 }}</ref> Serge Aroles, i sin bok ''L'énigme des enfants-loups'', er også av den forståelse at bevarte redegjørelser av hans oppførsel peker mot «en gjennomsnittlig grad av autisme».<ref>Aroles (2007): ''L'énigme des enfants-loups'', s. 212</ref> Han merket seg at Victor viste karakteristiske tegn på mental forstyrrelse, slik som å gnisse tennene mot hverandre, jevnlig vugge fram og tilbake, og spastiske bevegelser.<ref>Aroles (2007): ''L'énigme des enfants-loups'', s. 211</ref>

Victor døde i Paris i [[1828]] i hjemmet til madame Guérin.