Redigerer Vanlig ulv (avsnitt)

==Ulven i Skandinavia==
[[Fil:WolfInNumedal.jpg|thumb|left|Ulv på [[Langedrag Naturpark]]]]
I 2004/2005 var det ca. 85-120 ulv tilsammen i Norge og Sverige. Det ble født 13 valper i den svensk/norske ulvebestanden i 2004, men genetisk sett står den svakt dersom ikke stammen snart får tilførsel av nytt blod. Graden av innavl er for stor med tanke på populasjonens vitalitet for framtiden.

=== Frykten for ulv ===
I folketroen i Skandinavia har ulven tradisjonelt vært selve symbolet på trussel og fare gjennom mer enn 1&nbsp;000 år. I dag hører vi om foreldre som er redde for å sende barna alene på skolen og om voksne mennesker som ikke tør bruke utmarka i frykt for ulven, og bøndene tilskriver ulven drap på så meget [[bufe]] at overslagene avvises heftig motstand fra zoologer som mener at tallene er hinsides virkeligheten.

Men er ulven virkelig så farlig for mennesker?

Joda, både ulv og andre rovpattedyr har potensial til å være farlige for mennesker, men ikke i en slik grad den gjerne framstår i folketroen. Frykten for ulv må nok for en stor del tilskrives at manges forestillinger om ulvens vaner og væremåte har sine røtter i eventyr og skrøner. Som følge av dette har det bestandig versert skrekk- og eventyrlignende historier om folk som enten er blitt drept eller angrepet av ulv. I så måte kan eventyret om «[[Rødhette og ulven]]» stå som et eksempel. Barn har gjerne fått høre disse fortellingene i en alder der de lett lar seg skremme og påvirke. Frykten for å bli spist av ulv har så blitt sittende igjen som en naturlig del av den menneskelige forsvarsmekanisme. Man skal være klar over at mange av de nifse eventyrene og skogens farer som foreldre fortalte sine barn, tjente til å skremme dem fra å vandre rundt på egen hånd og gå seg vill, eller å falle i seksualforbryteres vold – men uten å foregripe den seksuelle oppdragelse i for ung alder.

På [[1800-tallet]] var det vanlig at husdyr ble ført på beite av barn helt ned i 8-9-årsalderen. I Sverige har man Gysingevargen friskt i minne. Denne ulven unnslapp fra fangenskap mot slutten av [[1820]] og drepte ni barn og ei voksen kvinne i begynnelsen av [[1821]].

=== Ulven forsvinner ===
På begynnelsen av 1800-tallet var ulvebestanden i Skandinavia stor og levedyktig (størst i Norge), men antallet ble sterkt redusert fram mot midten av århundret. Den sterke avgangen skyldes flere faktorer: Frykt for ulv i befolkningen, [[ulvepest]] som slo til rundt 1840 og statlige utryddningskampanjer med innførsel av skuddpremie på flere rovdyr og store rovdyrbestander fra [[1845]]. Sammen med økt jakt på [[elg]], [[rådyr]] og [[hjort]] og et generelt større press på utmarka, førte dette til at de viktigste byttedyrsbestandene også ble redusert. Nedgangen i ulvebestanden fortsatte til ulven forsvant en gang på [[1960-tallet]].

=== Migrering fra Russland via Finland ===
Omkring [[1970]] ble ulven fredet i Skandinavia. Da var den nærmeste ulvebestanden i [[Russland]] ([[Sovjetunionen]]). Dyr fra disse populasjonene migrerte til [[Finland]] og dels til [[Finnmark]]. En livskraftig finsk/russisk bestand etablerte seg sørøst i Finland, og fra denne kunne en ny skandinavisk bestand bygges opp. Problemet var at ungulver på vandring først måtte gjennom store reindriftsområder, der de «forsvant» til tross for fredningen. Dette skjedde flere ganger, og i desperasjon startet svenske myndigheter og organisasjoner [[Projekt-VARG]]. De anbefalte utsetting av ulv i [[Dalarnas län|Dalarna]] og [[Värmlands län|Värmland]]. Prosjektet inngikk i [[1977]], etter en del bråk og uenighet.
:'''Ref.:''' [https://web.archive.org/web/20050301051753/http://www.rovdyr.org/rovdyr/Arkiv/pro_varg/default.html Projekt-VARG]

=== Ny etablering i Norge/Sverige ===
Mot slutten av [[1970-tallet]] dukket det opp flere ulver i Norge/Sverige, blant annet den kjente [[Vegårsheiulven]]. Det første ulveparet etablerte seg på svensk side av grensen, like øst for [[Finnskogene|Finnskogen]]. Mange koblet denne hendelsen med Projekt-VARG, og det ble satt ut rykter om at disse ulvene var satt ut med hensikt. Til tross for et stort reproduksjonspotensial (30% pr år) forble denne lille bestanden lite livskraftig som følge av [[innavl]], inntil en ny finsk/russisk hannulv kom til med friskt blod. Dette ga en sterk bestandsøkning utover på [[1990-tallet]]. Senere har bestandsutviklingen stagnert noe. Noen mener det skyldes tyvjakt. I 2004 var det imidlertid rekordyngling.

=== Revitalisering og avskyting ===
Ulvestammene i Norge/Sverige er svært utsatt på grunn av innavl. Ønsker man å unngå dette må bestanden vitaliseres gjennom tilførsel av nytt blod. Dette har bare skjedd gjennom migrering fra Finland, men i alt for få tilfeller til å sikre genpoolen for framtiden. I så måte er den siste kjente fremgangsrike hendelsen fra [[1992]], selv om flere nye ulver har forsøkt å få innpass.

I [[januar]] [[2002]] slo en finsk/russisk hannulv, med tilnavnet «John», seg ned i Nord-Sverige, midt i et reinbeiteområde. Det ble det naturlig nok stor misnøye med. Myndighetene satte inn mange ressurser for å hindre at ulven forvant, men 15 måneder senere ble radiosenderen stille.
.<ref>[http://www.nsd.se/index.php?option=&artikel=98254 Dokument Laponiavargen]</ref>
Tidlig i [[2005]] dukket det opp tre finsk/russiske ulver i Nord- og Midt-Sverige, deriblant én som holdt til nær [[Sundsvall]] og en hannulv som markerte revir nær det lille tettstedet [[Ringvattnet]], der den hadde lagt sin elsk på ei hundetispe. I midten av februar (2005) ble den tredje av disse ulvene skutt nær [[Pajala]] i svensk [[Lappland (Sverige)|Lappland]], samme dag som det ble gitt fellingstillatelse på ''Ringvattnetvargen''. Den ble skutt to dager senere.
<ref>[http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=/utmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 Illegal vargjakt utanför Pajala] {{Wayback|url=http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=%2Futmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 |date=20050308221340 }}</ref>
<ref>[http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=/dokument/press/2005/februari/p050214.htm Skyddsjakt på Ringvattnetvargen] {{Wayback|url=http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=%2Fdokument%2Fpress%2F2005%2Ffebruari%2Fp050214.htm |date=20070930201555 }}</ref>

=== Norsk ulvepolitikk ===
[[Fil:Canis lupus-Wolf-Polar Park Norway-Alert.jpg|thumb|right|Vanlig ulv ([[Polar Zoo]])]]
I utenlandske medier har norsk rovdyrpolitikk fått oppslag som har utløst både oppsikt og avsky i brede lag. Svensker som har strevd med å bygge opp «sin» del av den felles ulvestamme raste{{tr}}, og [[EU]] uttrykte stor skepsis{{tr}}. Naturvernbevegelsene i mange land har kommet med voldsom kritikk. Kritikken går først og fremst ut på at Norge i praksisk skulle legge hele ansvaret for bestandens overlevelse over på svenskene.

Ulven har i de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet internasjonalt{{tr}}. Flere og flere land vedtar vernetiltak for å sikre dette rovdyrets framtid, men politiske vedtak er ikke alltid nok. I historisk perspektiv har det gjennomgående vært slik at der ulven er kommet i konflikt med mennesker, har den tapt, fordi mange tar loven i egne hender når ulven går dem i næringen.

Gjeldende norsk ulvepolitikk ble vedtatt våren 2004 og går ut på at ulven gis et leveområde øst for [[Glomma]] opp til [[Rendalen]] og hele [[Østfold]] og [[Oslo]] og [[Akershus]] bortsett fra  kommunene [[Hurdal]], [[Eidsvoll]], [[Nannestad]], [[Gjerdrum]] og deler av [[Nittedal]].<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2003-2004/inns-200304-174/4/ Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 (2003-2004)]</ref> Innenfor denne ulvesonen skal ulv ha prioritet, mens det ikke skal tillates etableringer av revir utenfor dette området.

Den [[6. januar]] 2005 bestemte [[Direktoratet for naturforvaltning]] å sette i gang lisensjakt på til sammen fem ulver i Hedmark. Før denne fellingen kom i gang, regnet forskerne med at det bare fantes rundt 20 ulver på helnorsk territorium. Direktoratet vurderte det slik at felling av disse fem ulvene ikke vil true bestandens overlevelse. Fra vernevennenes side ble det innvendt at direktoratet ikke hadde lagt frem noen faglige analyser som kunne understøtte dette argumentet.

Ulvesonen er en verne, - og forvaltningssone, - hvor det er en målsetning om at hele bestanden av ulv i Norge skal holde seg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/ulv/|tittel=Ulv i Norge - Miljødirektoratet|besøksdato=2020-12-07|språk=nb|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>

En samlet norsk naturvernbevegelse klagde på vedtaket om lisensjakt umiddelbart etterpå, men [[Miljøverndepartementet]] opprettholdt direktoratets avgjørelse. Blant klagerne var [[Norges naturvernforbund]],[[WWF-Norge]] og [[Foreningen våre rovdyr]].