Redigerer Valg (avsnitt)

== Godkjenning av valget ==
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er det henholdsvis kommunene og fylkeskommunene som står for vurderingen av valgets gyldighet. I det første konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om valget er gyldig. Valgstyrets og fylkesvalgstyrets møtebøker er grunnlaget for valgstyrets og fylkesvalgstyrets innstilling og således kommunestyrets og fylkestingets beslutning. Valget skal kjennes ugyldig hvis det er begått feil som har betydning for mandatfordelingen mellom listene, og som det ikke er mulig å rette på andre måter enn ved å avholde omvalg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.valg.no/om-valg/valggjennomforing/sikre-valg/fra-urne-til-resultat/| tittel=Fra urne til resultat| besøksdato=2021-09-13}}</ref>

===Klage===

Alle med stemmerett har klagerett, jf. valgloven § 13-1 og § 13-2. Dette gjelder både ved stortingsvalg og ved kommunestyrevalg/fylkestingsvalg. Ved kommunestyrevalg har man klagerett i den kommunen man er manntallsført, ved stortingsvalg og fylkestingsvalg i det fylket man er manntallsført.

Man kan klage over «forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget». Dette betyr at man i prinsippet kan klage over alle typer forhold. Det er ingen begrensninger ut over at forholdet må knytte seg til forberedelsene og gjennomføringen av valget på en eller annen måte. Det er ikke krav om at det for eksempel dreier seg om et enkeltvedtak.

Valgloven § 13 fjerde ledd regulerer hvem som behandler klager ved stortingsvalg. Stortinget er klageinstans når det gjelder klager om stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene. Øvrige klager behandles av riksvalgstyret. Riksvalgstyret sender sine vedtak i klagesaker til Stortinget.

Departementet er klageinstans for klager over kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd.html?id=504 Regjeringen,no]</ref> Vedtakene departementet treffer i klagesaker er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene til overprøving.

===Valgobservasjon===

Norge er, som medlemsstat i blant annet [[FN]], [[Europarådet]] og [[OSSE]], gjennom ulike internasjonale dokumenter forpliktet både til å invitere og ta i mot nasjonale internasjonale [[valgobservatør]]. Rammeverket er blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ([[Den europeiske menneskerettskonvensjon|EMK]]), OSSEs Københavndokument fra 1990 og OSSEs Sikkerhetspakt for Europa fra 1999 (''Charter for European Security)''.

En av de viktigste internasjonale bestemmelsene når det gjelder valgobservasjon er artikkel 8 i det såkalte København-dokumentet fra 1990.{{tr}} Dette dokumentet ble vedtatt på en konferanse mellom utenriksministrene i deltakerlandene i OSSE den 5. juni 1990 i København. I dokumentet slås det fast prinsipper som beskyttelse og styrking av menneskerettigheter og grunnleggende friheter som viktige mål for demokratiske stater. I henhold til art. 8 er OSSE-stater forpliktet til å ta imot valgobservatører fra andre medlemsland – private institusjoner og organisasjoner, internasjonale og nasjonale, i tillegg til at de også aktivt skal ta initiativ til valgobservasjon. Disse forpliktelsene om valgobservasjon er senere gjentatt i ulike internasjonale dokumenter.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*