Redigerer Urgermansk (avsnitt)

==== Sein urgermansk ====
Ved dette språktrinnet hadde germansk skilt seg ut som en egen grein på språktreet, og hadde gjennomgått mange av lydendringene som kom til å gjøre de seinere språklige etterkommerne gjenkjennelige som germanske språk. Språket hadde forskjøvet konsonantbeholdningen fra et system som hadde mange plosiver til et som hovedsakelig hadde frikativer. [[Tonelag|Tonelagene]] fra UIE hadde blitt endret til forutsigbar betoning på første stavelse, og to av vokalene hadde falt sammen. Betoningen hadde allerede begynt å føre til bortfall av ubetonte stavelser, og dette skulle komme til å fortsette i de språklige etterkommerne av urgermansk. Sein urgermansk omfattet den gjenstående utviklingen inntil språket delte seg opp i dialekter, og hovedtrekkene er utviklingen av [[Nasal vokal|nasale vokaler]] og begynnelsen på [[omlyd]]. Omlyden er et karaktertrekk ved germanske språk.
{| class="wikitable"
|'''Utlydende /m/ > /n/''' — *tóm «det, akk. hankj.» > *þam > *þan «så»; *-om «a-stamme akk ent.» > *-am > *-an > *-ą
|-
|'''/m/ > /n/ foran denale konsonanter''' — *ḱm̥tóm «hundre» > *humdan > *hundan > *hundą; *déḱm̥d «ti» > *tehumt > *tehunt > *tehun
|-
|'''Utlydende /n/ går tapt''' etter ubetonte stavelser, og den foregående vokalen blir nasal — *-om «a-stamme akk. ent.» > *-am > *-an > *-ą; *-eh₂m > *-ān > *-ą̄ > *-ǭ; *-oHom «genitiv flertall» > *-ân > *-ą̂ > *-ǫ̂
|-
|'''Nasal /ẽː/ is senkes''' til /ɑ̃ː/ — *dʰédʰeh₁m «jeg satte» > *dedēn > *dedę̄ > *dedą̄ > *dedǭ
|-
|'''Tap av [[Schwa|/ə/]]''':

* Ubetont /ə/ går tapt mellom konsonanter — *sámh₂dʰos «sand» > *samədaz > *samdaz; *takéh₁- «å tie» > (med suffiks) *takəyónti «de tier» > *þagəyanþi > *þagyanþi > *þagjanþi
* /ə/ > /ɑ/ i andre posisjoner — *ph₂tḗr «far» > *fədēr > *fadēr; *takéh₁- «å tie» > (med suffiks) *takəyéti «han/hun tier» > *þagəyiþi > *þagəiþi > *þagaiþi
|-
|'''Tap av utlydende /t/''' etter ubetonte stavelser — *déḱm̥d «ti» > *tehunt > *tehun; *bʰéroyd «han/hun ville bære, subj.» > *berayt > *berai; *mélid ~ *mélit- «honning» > *melit ~ *melid- > *meli ~ *melid- > *mili ~ *milid-
|-
|'''/ɣʷ/ > /w/''', noen ganger /ɣ/ — *snóygʷʰos «snø» > *snaygʷaz > *snaiwaz; *kʷekʷléh₂ «hjul (kollektiv)» > *hʷegʷlā > *hʷewlā > *hweulō
|-
|'''Lang a heves'''
* /ɑː/ > /ɔː/ — *dʰóh₁mos «ting satt» > *dāmaz > *dōmaz «dom»; *swéh₂dus «søt» > *swātuz > *swōtuz
* /ɑːː/ > /ɔːː/ — *séh₁mō «frø» > *sēmâ > *sēmô; *-eh₂es «eh₂-stamme nom. fl.» > *-âz > *-ôz
* Dette skjedde etter tidligste kontakt med romerne, i og med at latin Rōmānī ble lånt inn som *Rūmānīz og deretter endret til *Rūmōnīz.
* Vi kjenner også finske låneord fra før denne endringen:
** Finsk ''hake-'' «å søke», fra tidlig urgermansk *sākija- (seinere *sōkija-)
** Finsk ''raha'' «penger», fra tidlig urgermansk *skrahā «ekornpels» (seinere *skrahō)
** Finsk ''kavio'' «hov», fra før-urgermansk *kāpa- «hov» (seinere *hōfa-)
** Finsk ''lieka'' «feste», fra før-urgermansk *lēgā- «å ligge, ligge stille» (seinere *lēgō-, som vises ved det seinere innlånet ''lieko'' «vindfall eller råttent tre»)
|-
|'''TIdlig i-omlyd''': /e/ > /i/ når det står en /i/ eller /j/ i samme eller påfølgende stavelse — *bʰéreti «han/hun bærer» > *beridi > *biridi; *médʰyos «midt» > *medyaz > *midjaz; *néwios «ny» > *newyaz > *niwjaz

* Dette eliminerer gjenværende /ei/, ved å endre det til /iː/ — *deywós «gud» > teiwaz- (overlevert som teiva- på Negauhjelmen) > *Tīwaz «Týr»; *tréyes «tre» > *þreiz > *þrīz
* Flere låneord i finske og samiske språk viser en tidligere *e, f. eks.
** Finsk ''teljo'' «hindre», fra tidlig urgermansk *þeljō (seinere ''*þiljō'')
** Finsk ''menninkäinen'' «nisse», fra tidlig urgermansk *menþingō (seinere *minþingō)
** Nordsamisk ''deahkki'' «tykkjøtt», fra tidlig urgermansk *þekkwiz «tykk» (seinere *þikkwiz)
** Nordsamisk ''jievja'' «hvit (om dyr eller hår)», fra tidlig urgermansk *heują (seinere *hiują)
|-
|'''/e/ > /i/''' når etterfulgt av en nasal i slutten av stavelsen — *en «i» > *in; *séngʷʰeti «han/hun messer» > *sengʷidi > *singwidi «han/hun  synger»

* Innlån i finske språk som viser den tidligere *e-en kjennes her også: finsk ''rengas'' «ring», fra tidlig urgermansk ''*hrengaz'' (seinere ''*hringaz'')
|-
|'''/j/ går tapt mellom vokaler''' unntatt etter /i/ og /w/ (men går tapt etter stavelsesbærende /u/). De to vokalene som dermed blir stående sammen trekkes sammen til lange vokaler eller diftonger — *-oyh₁m̥ «tematisk optativ 1. pers ent.» > *-oyum > *-ayų > *-aų; *h₂eyeri «om morgenen» > *ayiri > *airi «tidlig»

* Denne prosessen danner en ny /ɑː/ fra tidligere /ɑjɑ/ — *steh₂- «å stå» > (med suffiks) *sth₂yónti «de står» > *stayanþi > *stānþi
|-
|'''/n/ går tapt foran /x/''', som fører til kompenserende forlenging og nasalisering av den foregående vokalen — *ḱónketi «han/hun henger» > *hanhidi (fonetisk [ˈxɑ̃ːxiði])
|}