Redigerer Tysklands historie (1814–1871) (avsnitt)

==Bismarck: Tysklands jernkansler==
[[Fil:BismarckLandtag.jpg|thumb|En ung Otto von Bismarck som delegat i den prøyssiske landdagen]]

[[Otto von Bismarck]] ble født i [[1815]] i en [[junker]]-familie, og etter å ha studert jus i [[Göttingen]] fikk han en stilling i det prøyssiske embedsverket.

Etter å ha debutert som lokalpolitiker i 1847 ble han i 1851 leder for den prøyssiske delegasjonen til Det tyske forbund. Her utmerket han seg tidlig med sin markante anti-østerrikske linje, hvor Bismarck jobbet blant annet hardt for å nekte Østerrike adgang til tollunionen.

Da prins Wilhelm ble regent, sendte han Bismarck til [[Russland]] som ambassadør. Dette ble sett på som et grep for å pasifisere krigshisseren Bismarck. Senere ble Bismarck overført til Paris.

Da striden mellom den prøyssiske kongen og nasjonalforsamlingen var på sitt mest intense, ble Bismarck kalt tilbake til Berlin, hvor han ble utnevnt til [[statsminister]] i [[1862]]. 

Bismarck gikk hensynsløst til angrep på Preussens mer [[liberalisme|liberale]] krefter. Når nasjonalforsamlingen fattet beslutninger som Bismarck var uenig i, svarte han med å ignorere disse og trumfet senere igjennom sin vilje.

Bismarck var fast bestemt på å gjøre Preussen til Tysklands ledende makt. Han motarbeidet Østerrike på alle mulige måter, og kom heller med tilnærmelser overfor Frankrike. Da [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]] av Østerrike innkalte til et møte for å revidere den tyske forfatningen i 1863 fikk Bismarck den prøyssiske kongen til å boikotte møtet. Bismarck mente at fremstøtet var et østerriksk forsøk på å pasifisere Preussen.

Krigen i Slesvig-Holsten gjorde imidlertid at Bismarck midlertidig måtte dempe sin steile anti-østerrikske holdning.