Redigerer Tsjekkia (avsnitt)

=== Østerriksk styre ===
De tysktalende var utover i middelalderen relativt mer velstående enn de mer tallrike tsjekkerne. På 1400-tallet spisset det seg til da [[Jan Hus]] forsøkte å reformere kirken i Böhmen. Hus protesterte blant annet mot kirkens salg av [[avlat]]sbrev og annet som Hus mente var verdslig korrupsjon. Han ble en helt i vanlige tsjekkeres øyne, mens tyskerne anså ham som en trussel. Hus ble i 1414 innkalt til [[Konsilet i Konstanz]] hvor han straks ble anklaget for [[kjetteri]] og deretter brent på bål. Henrettelsen skapte opprør i Böhmen og gjorde hans tilhengere, [[husittene]], mer uforsonlige. [[Sigismund av Det tysk-romerske rike]] samlet en pavelig hær mot husittene som vant slag i 1420 og i 1422. Husittene ble styrket og invaderte Ungarn og tyske stater. Husittene begynte etterhvert å slåss innbyrdes og møttes i slaget ved Lipany (utenfor Český Brod) i 1434 der «taborittene» (folkehæren) ble utslettet. [[Georg av Podiebrad]] ble senere konge som den eneste husitt og den siste fra Böhmen.<ref name="verdensland" />
[[Fil:Prager Fenstersturz Wahrhafftige Zeitung aus Prag.JPG|thumb|Samtidig fremstilling av [[Defenestrasjonene i Praha]] (1618).]]
De protestantiske adelsmenn i Böhmen ville ikke godta [[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike|Ferdinand av Habsburg]] ved valget av konge i 1618. Protestene ledet til ''[[Defenestrasjonene i Praha|den andre defenestrasjonen]]'' da katolske embetsmenn ble kastet ut av vinduene i slottet i Praha. Embetsmennene landet mykt slik at de overlevde og kunne rapportere om opplevelsen i Wien. ''Defenestrasjonen'' regnes som innledningen til [[Tredveårskrigen]]. Den protestantiske bøhmiske hæren ble drevet på flukt i [[slaget på Det hvite berg]] i 1620. Habsburgerne var uforsonlige og ville utslette den bøhmiske [[protestantisme]]n for godt og 26 protestantiske ledere ble torturert og henrettet foran rådhuset i Praha. Habsburgerne beslagla gods tilhørende den protestantiske adelen. Livegne og eiendomsløse ble konvertert med tvang til katolisismen og omkring {{formatnum:300000}} flyktet fra Böhmen for godt. Böhmen og Mähren ble etter dette «kronland» og var ikke lenger selvstendige stater (noe som varte til utgangen av [[første verdenskrig]]). Jesuittiske sensorer brente tsjekkiskspråklige bøker og tsjekkisk ble ikke lenger brukt som administrasjonsspråk.<ref name="verdensland" />{{rp|50}}

Böhmen ble på 1800-tallet det viktigste industriområdet i habsburgernes rike. Særlig jern og stål, landbruksmaskiner, jernbanevogner, kjemikalier, våpen, glass og porselen var viktige industrigrener i Böhmen og Mähren.<ref name="verdensland" />{{rp|53}} I Østerrike-Ungarn var ⅔ av industrien i riket konsentrert i Böhmen og Mähren i tilknytning til rike forekomster av blant annet kull, sink og nikkel.<ref name="verdensland" />{{rp|107}} 

I 1848 var det et kortvarig opprør av arbeidere og studenter i Praha. [[Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz]], den lokale østerrikske kommandanten, bombarderte byen som overga seg etter seks dager. Tsjekkisk språk ble forbudt i skoler og aviser. Komponistene [[Bedřich Smetana]] og [[Antonín Dvořák]] og deres musikk var viktige i den nasjonale bevegelsen. Da habsburgerne ble svekket i siste del av 1800-tallet krevde tsjekkerne større autonomi og fikk noen innrømmelser fra Wien, blant annet ble tsjekkisk språk gjeninnført i skolen og tillatt brukt i forvaltningen. Etter uro ble universitetet i Praha delt i et tysk og et tsjekkisk fakultet. Språkspørsmålet skapte stadige gnisninger mellom tsjekkisktalende og tysktalende (som utgjorde 30&nbsp;% av befolkningen i Bøhmen).<ref name="verdensland" />{{rp|54}}

Tsjekkiske soldater deltok i den svake østerrikske hæren under første verdenskrig. [[Jaroslav Hašek]] beskrev den håpløse situasjonen humoristisk i ''[[Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen]]''. Da den tsjekkiske uavhengighetsbevegelsen ble støttet av de allierte dannet tsjekkiske krigsfanger en frivillig hær. Omkring {{formatnum:130000}} tsjekkiske og slovakiske soldater deltok på italiensk, fransk og russisk side. Under fredskonferansen etter [[sentralmaktene]]s sammenbrudd (Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket) ble landegrensene i Europa vidtrekkende endret og flere nye selvstendige stater ble opprettet, blant annet Tsjekkoslovakia og Polen. Østerrike og Ungarn ble adskilt og avga territorier til den nye republikken Tsjekkoslovakia.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Tsjekkoslovakias historie|url=http://snl.no/Tsjekkoslovakias_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-11-26|besøksdato=2021-12-05|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref><ref name="verdensland" />{{rp|54-57}}