Redigerer
Trost i taklampa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Even og Matja === [[Fil:Trost i taklampa Det Norske Teatret 2014 Gunvor og Arne.jpg|thumb|320px|Fra [[Det norske teatret]]s oppsetning i 2014. [[Charlotte Frogner]] som Gunvor Smikkstugun, Eivin Nilsen Salthe som Arne Barnehjemmet.{{Byline|Erik Berg/Det norske teatret}}]] To personer som verken utsettes for ironi<ref name="KI05" /> eller deltar i intriger er odelsgutten '''Even Smikkstad''' og den gamle gårdsarbeiderkona '''Matja Bærjom'''. Even presenteres i romanen som «så ærlig og bra en gutt», mens Matja har fellestrekk med navnesøstera i novella [[Matja Madonna]] og mange andre med samme navn andre steder i forfatterskapet; de er inspirert av Alf Prøysens mormor Mathea Kristiansdatter.<ref name="NJR76" /><ref name="EP" /><ref>Helge Hagen og Dag Solberg. ''Med en fiol bak øret : en bok om Alf Prøysen''. Tiden forlag, 1984. ISBN 82-10-02580-5 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011606000 ebok fra bokhylla.no])</ref> I romanens dramatiske sluttkapittel med samlinger både i parken og på dansesletta, møtes disse to i fjøset på Smikkstad for å hjelpe kua Blomros, som skal kalve. Vidar Bergset<ref name="VB72" /> kaller det kapittelets «stille sentrum»; disse to «representerer varmen, omtanken, freden, det stillferdige og gode ord, hjelpsemda og dei mjuke og vare hendene.» Både Torbjørnsen<ref name="KMT" /> og Imerslund<ref name="KI05" /> peker på at møtet mellom disse to viser at romanen ikke er et angrep på bygda og livet der i og for seg; arbeidet med jorda og dyra kan oppleves som meningsfylt. Imerslund tilføyer at scenene med disse to viser at konflikten mellom gårdeier og tjenestefolk ikke er altovergripende i romanen; for Even og Matja er det det å gjøre et ærlig arbeid som teller. De to utgjør sammen med fru Brekkestøl, spillemannen Sagbågån og Arne en særlig gruppe i romanen. Deres «gode handlinger ligger tilsynelatende ikke på romanens handlingsplan, men det er disse gode handlingene som utgjør bokas norm.»<ref name="AH95B">Ane Hoel. «Usynliggjøring som litterært virkemiddel i romanen Trost i taklampa». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. Redigert av Knut Imerslund. Oplandske bokforlag, 1995. ISBN 82-7518-053-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408029 ebok fra bokhylla.no])</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon