Redigerer
Trondheimsfjorden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Fugler=== De grunne strandområdene på øst- og sørsiden er gunstige områder for sjøfugl hvorav en god del overvintrer ved Trondheimsfjorden og trekker til andre områder for å hekke. Tautra er et spesielt fuglerikt område. Fjorden er stort sett isfri om vinteren og har god mattilgang for flere fuglearter. Omkring 50 arter overvintrer hvorav de vanligste er [[ærfugl]], [[stokkand]], [[gråmåke]], [[sjøorre]] og [[havelle]]. Under trekkperiodene høst og vår mellomlander et stort antall vadefugler. Under uvær på kysten skjer det ofte at blant andre [[havørn]]er trekker innover fjorden.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=185–186, 206}} Etter at [[kanadagås]] ble vanlig i Norge på 1980-tallet begynte flere tusen å overvintre rundt rundt Gaulosen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=188-189}} Den største antallet hekkende fugler finnes på øyer som er fredet eller foreslått fredet. Øyer gir beskyttelse mot blant annet rev, mår og grevling, men da utbredelse av [[mink]] fra 1960 førte til at øyene ikke lenger var trygge. Tellinger rundt 1990 viste [[kanadagås]], ærfugl, [[hettemåke]] og [[fiskemåke]] fantes i størst antall på øyene. Stokkand, [[siland]], [[steinvender]], [[tyvjo]], gråmåke, [[svartbak]], [[rødnebbterne]], [[makrellterne]], [[teist]], [[sandlo]], [[tjeld]] og [[storspove]] har hekket på øyene i tildels stort antall.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=187}} Tautra ble i 1976 landfast da det i 1976 ble anlagt vei over en steinfylling på Tautrasvaet noe som gjorde at rødrev, mår, grevling og mink fikk tilgang til øya. Bestanden av ærfugl ble omtrent halvert etter at veiforbindelsen kom.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=208-209}} Kanadagås, grågås og [[kortnebbgås]] er de vanligste [[gjess]]artene.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=188-189}} På 1990-tallet ble registrert rundt 30 overvintrende [[havørn]] langs Trondheimsfjorden noe som er opp fra knapt 5 rundt 1980.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=191}} Ærfuglen er den av de mest tallrike sjøfuglene i Trondheimsfjorden og anslagsvis rundt 15.000 overvintrer. Ærfuglen overvintrer gjerne ved relativt grunne (ned til 20 m) områder med noe strøm som gir mattilgang i form av blant annet båskjell, snegler, kråkeboller og sjøstjerner. Ærfugl er ofte omgitt av gråmåker og svartbak som er «kleptoparasitter» for å stjele mat som ærfugl fanger. På 1980-tallet ble det anslått at rundt 9000 par ærfugle hekket i Trondheimsfjorden. Ærfugl bruker som regel samme hekkeplass år etter år.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=192-196}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon