Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Trondheim folkebibliotek 1902–1908.jpg|miniatyr|Fra Afdeling for Ungdom, åpnet i 1902{{byline|Erik Olsen/NTNU UB}}]]
Biblioteket ved [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim ble etablert i 1760-årene. Rundt 1900 hadde dette biblioteket rundt 80 000 bind, og var tidvis brukt som folke- og skolebibliotek. Et eget folkebibliotek fantes ikke i byen før i 1902, da «Trondhjems Folkebibliothek» åpnet sin første avdeling: «Afdeling for Ungdom».<ref>I ''Trondheim byleksikon'' er årstallet oppgitt til 1901. Dette er året Trondheim bystyre vedtok å etablere et folkebibliotek i byen, lokaler ble leid og innredning påbegynt.</ref> Leseværelset og avdelingen for voksne åpnet i 1903.<ref>Grut (2003), s. 16</ref> Oslo hadde da hatt sitt folkebibliotek, [[Deichman bibliotek|Deichmanske bibliotek]], siden 1785, og i Bergen ble Bergen Offentlige Bibliotek etablert i 1874.<ref name=":4">Grut (2003), s. 13–15</ref>  

På 1800-tallet ble det etablert mer enn 30 offentlige og halvoffentlige bibliotek i Trondheim. ''Trondhjems og Jensens Almubogsamling'', som besto av nærmere 3000 bind, var et av de bibliotekene som var tilgjengelige for almenheten. Det spesielle navnet kom av at en boksamling, kjøpt for midler fra Jensens legat, ble slått sammen med biblioteket for elevene ved Domsognets pikeskole. Mannen bak legatet var bokholder Johan Christian Jensen, som testamenterte store deler av sin formue «til sine Brødres Oplysning». I 1897 rettet lærer Håkonson-Hansen en forespørsel til [[Magistrat|Magistraten]], om ikke Trondhjems og Jensens Almubogsamling kunne flyttes til mer hensiktsmessige lokaler og omdannes til et tidsmessig folkebibliotek. Formannskapet nedsatte da en bibliotekkomité, med stiftsarkivar [[Kristian Brinch Koren]] som leder. Komiteen vurderte mulighetene, og i 1900 forelå ''Indstilling angaaende Oprettelse af et Folkebibliothek i Trondhjem.'' Innstillingen ble vedtatt i bystyret 31. januar 1901. Trondhjems og Jensens Almubogsamling, som da hadde skiftet navn til Trondhjems og Jensens Bogsamling, ble dermed utgangspunkt for Trondheim folkebibliotek.<ref name=":4" />

=== Hovedbiblioteket ===

==== 1902–1933: Kjøpmannsgata 12 ====
[[Fil:Kjøpmannsgata 12 1908 (cropped).jpg|miniatyr|Kjøpmannsgata 12 i 1908, seks år etter at biblioteket ble etablert der {{byline|N.N./NTNU UB}}]]
I 1901, samme år som bystyret vedtok å opprette et folkebibliotek, bevilget de også midler til innredning av biblioteklokaler, og i 1902 kunne biblioteket åpne sin første avdeling i Trondhjems Haandværks- og Industriforenings bygning i Kjøpmannsgata 12. Denne store murbygningen var nesten ny, oppført etter brann i 1898, og lokalene var forsynt med «kunstig Ventilation» og sentralvarme. Arkitekt [[Henning Kloumann]] i Oslo ble engasjert for å utforme bibliotekets lokaler og innredning. 

Selv om biblioteket etter få år fikk utvidet lokalene med tre rom, var det plassmangel, og i 1909 rettet bibliotekstyret en henvendelse til Sparebanken om økonomisk bidrag til en egen bygning, og til Magistraten om å få hjelp fra [[Stadskonduktør|stadskonduktøren]] til å utrede saken. Det ble ingen ny bygning i 1909, og heller ikke senere, til tross for at bibliotekets styre gjorde flere fremstøt, både overfor aktuelle bevilgende institusjoner og til kommunen. Flere fagfolk og politikere uttalte seg gjennom årene om at byens bibliotek burde få et eget bygg, men først i 1931 ble det en løsning. [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt|Trondhjems tekniske mellomskole]] hadde flyttet til nye lokaler, skolens bygning øverst i Munkegaten skulle bygges om til rådhus, og dermed ble byens gamle rådhus i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] ledig.<ref>Grut (2003), s. 133–143</ref>

==== 1933–1989: Det gamle rådhuset og Lorckgården ====
[[Fil:Trondheim gamle rådhus.jpg|miniatyr|Det gamle rådhuset{{byline|Jensens}}]]
Bibliotekstyret var ikke tilfreds med forholdene i [[Rådhuset i Trondheim (gamle)|byens gamle rådhus]], som var oppført tidlig på 1700-tallet, men innså at lokalene der ville bli betydelig større og bedre enn dem biblioteket leide i Kjøpmannsgata 12. Sommeren 1931 la arkitekt Olaf Saxe frem planer for hvordan rådhuset kunne ombygges og ominnredes for å fungere som bibliotek. Styret gikk inn for prosjektet, men presiserte at dette måtte være en overgangsordning.<ref>Grut (2003), s. 140</ref>   

I 1933 flyttet biblioteket inn i det gamle rådhuset, etter at det var foretatt bygningsmessige endringer.<ref name=":6">Ekroll (1989)</ref> I tillegg til rent bygningstekniske arbeider, ble det lagt vekt på utsmykning av deler av lokalene, spesielt i barne- og ungdomsavdelingen. Den skulle ligge der det tidligere fangehullet i den gamle rådstuen hadde vært. Her hadde blant annet mestertyven [[Gjest Bårdsen]] og [[Predikant|legpredikant]] [[Hans Nielsen Hauge]] sittet fengslet, Hauge for ulovlig forkynnelse. 

Biblioteket hadde en del midler, oppspart av de rundt 1000 kronene de årlig tok inn i overdagspenger (penger innkrevd av lånere som hadde beholdt bøker utover lånetiden). I 1938 godkjente kommunen at 2000 kroner av overdagspengene kunne brukes til utsmykning. Flere av de såkalte «trøndermalerne»<ref>Rædergård (1993), s. 18</ref> fikk i oppdrag å male bilder på veggenes øvre del i barneavdelingen: Nils Moa, Oscar Sivertzén, [[Gustav Undersaker]], [[Roar Matheson Bye]], Bjarne Reidar og Oskar Hokstad. Motivene skulle hentes fra folkeeventyr, historien, byen, industri, sjøfart, jordbruk og fiskeri. Maleriene ble utført på lerret, slik at de kunne flyttes når, eller hvis, biblioteket fikk nye lokaler. Også etter at det gamle rådhus ble integrert i det nye hovedbiblioteket, og barneavdelingen ble omgjort til lokaler for kafédrift, ble de fleste av maleriene beholdt. De få som måtte taes ned, er bevart.<ref>Rædergård (1993), s. 6</ref> 

Første etasje i det gamle rådhuset inneholder etter ombyggingen og restaureringen i 1988/1989, i tillegg til rom for kafédrift, et rom med en fast utstilling der områdets og byggets historie formidles. I andre etasje finnes to saler, Rådhussalen og Magistratsalen, som benyttes hyppig til konserter og andre arrangementer.

Lorckgården er en fredet trebygning som ligger nord for det gamle rådhuset, med fasade langs Kjøpmannsgata. Kommunen overtok bygningen i 1901. Gården ble oppført av kjøpmann og skipsreder Christian Andersen Lorck mot slutten av 1700-tallet. Lorck var en av de mange kjøpmennene som innvandret fra [[Flensburg]] til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Disse velhavende handelsmennene, med eiendommer langs Kjøpmannsgata, ble på folkemunne kalt [[Handelspatrisiatet i Søgaden|Søgadepatrisiatet]], etter det muntlige navnet på Kjøpmannsgata: Søgaden. Bygården strakte seg opprinnelig helt fra Kjøpmannsgata til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Det eneste som står igjen av anlegget, er den søndre delen av hovedbygningen, med en sal bak denne, kalt Børssalen. Mesteparten av Lorckgården er i bruk som kontorer for bibliotekpersonalet, men Børssalen, som er delt i to sammenhengende saler, Lorckstuene, er tilgjengelig for ulike arrangementer.<ref>{{Kilde www|url=https://biblioteket.trondheim.kommune.no/innhold/om-biblioteket/tilbud/utleie-av-saler/|tittel=Utleie av saler - Trondheim folkebibliotek|besøksdato=2019-05-30|verk=biblioteket.trondheim.kommune.no|url-status=yes}}</ref>
==== 1989– : Nytt og gammelt i ett bygg ====
I 1976 ble det utlyst en offentlig [[arkitektkonkurranse]] om nytt hovedbibliotek. Konkurransen omfattet hele bibliotekkvartalet, inklusive de to fredete bygningene Lorckgården og rådhuset. Ved fristens utløp i 1977, var det kommet inn 81 forslag. Konkurransen ble vunnet av arkitektkontoret Arnstein Arneberg i Oslo, ved utførende arkitekt Olav Platou. Planen var å komme i gang med bygging i 1979, men prosjektet, slik det var utformet, ble for kostbart for kommunen. Først etter flere runder med forslag om oppdeling av bibliotekfunksjoner på flere steder i og utenfor byen, protester fra både biblioteket og andre, og reduksjon av det planlagte byggets størrelse, ble det grunnstensnedleggelse 2. juli 1986, ti år etter arkitektkonkurransen.

I 1988 var det nye bygget klart, og 13. april 1989 var hele byggeprosessen fullført, med de gamle bygningene ombygget, oppusset og integrert i anlegget.<ref>Grut (2003), s. 147–148, 156</ref>   

Hovedbiblioteket har fått adresse [[Peter Egges plass]] 1. Plassen ble opparbeidet og fikk navn etter den trønderske forfatteren i 1988, da den nye bibliotekbygningen sto ferdig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|etternavn=Bratberg|fornavn=Terje|dato=|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=1996|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|side=418|sider=|kapittel=|oclc=38107252|sitat=}}</ref> Hele byggeprosessen, med restaurering av de gamle bygningene som inngår i biblioteket, var fullført våren 1989.   

Trondheim kommune ble i 1989 tildelt den nyinnstiftede Byggherreprisen for utbyggingen av nytt hovedbibliotek. Dette er ikke en arkitekturpris, men en anerkjennelse av en dyktig byggherre. [[Arkitektbedriftene i Norge|Norges Praktiserende Arkitekter]] står bak prisen. I juryens begrunnelse sto det, blant annet: «Nytt og gammelt er kombinert sammen til et innbydende intimt, men åpent og funksjonsdyktig romforløp for bibliotekbrukeren. Det er blitt et populært hus».<ref>Grut (2003), s. 158</ref>   

Siden 1989 har hovedbiblioteket bestått av tre bygninger, fra ulike århundrer. De to eldste er forbundet med den nyeste bygningen, som åpnet i 1988, og utgjør innvendig ett bibliotek med flere avdelinger. 
==== Arkeologiske utgravninger ====

Gangarealet fra rådhusets hovedinngang i sør, gjennom biblioteket og til 1988-bygningens inngang mot Peter Egges plass, følger tilnærmet den sørligste del av gateløpet til en av middelalderens hovedgater, det gamle «Kaupmannastretet», som lengre nord sammenfaller med [[Krambugata]]. Kaupmannastretet begynte ved elvebredden sør for nåværende [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]], svingte og gikk nordover til fjorden. Arkeologiske utgravninger og eldre skriftlig kilder viser at det har ligget fire kirker inntil dette stretet. En av disse, antagelig [[Olavskirken (Trondheim)|Olavskirken]],<ref name=":6" /> lå på stedet der det gamle rådhuset senere ble bygget. Ruiner etter kirken, og skjeletter fra middelalderkirkegården, er avdekket og eksponert i hovedbibliotekets lokaler, mellom rådhuset og den nyeste delen.

<gallery widths="200px" heights="200px" class="center" caption="Fra hovedbibliotekets interiør">
Fil:Trondheim folkebibliotek from the bridge over the excavations.jpg|1988-bygget sett fra broen {{byline|Kj. Lie}}
Fil:Trondheim folkebibliotek Kulturtorget.jpg|Kulturtorget {{byline|Kj. Lie}}
Fil:Trondheim folkebibliotek Children's dept 02.jpg|Kafélokalet, tidligere barneavdelingen {{byline|M. Liasjø}}
Fil:Trondheim folkebibliotek Lorcksalene.jpg|Lorcksalene {{byline|M. Liasjø}}
Fil:Kirkefundament under Trondheim Rådhus.JPG|Ruiner av Olavskirken, middelalderskjelett {{byline|Anradt}}
</gallery>

=== Fra filialer til bydelsbibliotek ===
[[Fil:Risvollan bibliotek Verdensrommet.jpg|miniatyr|Et gløtt inn i «Verdensrommet» i Risvollan bibliotek. Der inne leses det høyt og spilles spill under «stjernehimmelen»{{byline|Kj. Lie}}]]
''Informasjonen i seksjonen «Fra filialer til bydelsbibliotek» er i hovedsak hentet fra Grut (2003), s. 24–33, med mindre annet er angitt.'' 

Frem til 2010 ble avdelingene rundt i bydelene kalt filialer. 

==== 1900–1963 ====
Allerede i ''Indstilling angaaende Oprettelse af et Folkebibliothek i Trondhjem'' fra 1900 var tanken om en bibliotekfilial i de østre bydeler nevnt, og i 1906 åpnet den første filialen, Lademoen filial, i Lademoen skoles spisesal. Få år senere, i 1912, var en filial på plass i [[Ila (Trondheim)|Ila]]. Begge disse filialene var stengt under [[andre verdenskrig]], men åpnet igjen i 1946.   

Det tok 50 år før den tredje filialen ble åpnet, på Ringve, våren 1962. Den fjerde åpnet i 1963, i Byåsen butikksenter på [[Sverresborg i Trondheim|Sverresborg]].   

I 1948 ble sykehusbiblioteket åpnet, også dét administrert av Trondheim folkebibliotek.   

==== 1964–1979 ====
Ved kommunesammenslåingen mellom [[Strinda]], [[Tiller|Tiller,]] [[Leinstrand]], [[Byneset]] og Trondheim i 1964, økte antall filialer med 16, i tillegg til de fem utlånsstedene biblioteket hadde på den tiden. Året etter opprettet Trondheim folkebibliotek et eget kontor som hadde som oppgave å samordne og administrere filialene. Flere av filialene ble nedlagt, eller slått sammen, allerede i 1965, og tjenester og samlinger ble flyttet til andre bibliotek. Et av disse, Heimdal bibliotek, ble etablert i 1965 ved at åtte tidligere filialer i Tiller, Leinstrand og Byneset ble nedlagt.  

Senere har antallet filialer variert med behov og byens utbyggingsmønster. Mange filialer er nedlagt eller slått sammen; noen få er kommet til. 

Tidlig i 1970-årene ble det innredet en filial på Byåsen, i tillegg til Sverresborg-filialen. Den nye var en midlertidig filial på Byåsen skole.   

I 1974 ble filialene på Lademoen og Ringve slått sammen til Lade filial.  

Risvollan bibliotek ble etablert i mai 1974 i det såkalte «Høyhuset» i det nye Risvollan borettslag, Norges største borettslag, der de siste boligene var klare for innflytting samme høst. Da biblioteket åpnet i 1974, bestod hoveddelen av bokbestanden av rundt 5000 bøker fra filialene Bruråk og Lialøkken som ble nedlagt på den tiden. Risvollan bydelsbibliotek gjennomgikk en omfattende oppussing av lokalene i 2017–2018.

I 1975 ble filialen på Ranheim innlemmet i Charlottenlund filial.   

Den midlertidige filialen på Byåsen ble flyttet til Selsbakk skole i 1977.   

Da Saupstad filial ble opprettet i 1977, innebar det noe helt nytt. De eldre filialene hadde bare hatt noen få åpningstimer per uke. På Saupstad ble det opprettet flere stillinger og lengre åpningstid. Dette ble etterhvert den nye modellen for bibliotekets filialer. 

==== 1980–2000 ====
I slutten av 1980-årene foregikk en omstrukturering av filialene. Antall filialer ble kraftig redusert, og protestlister og avisinnlegg viste stort engasjement for å beholde nærbiblioteket.

Et eksempel er Moholt bibliotek som ble etablert i 1989. De gamle filialene Charlottenlund, Åsvang og Solbakken ble nedlagt/innlemmet i dette nye biblioteket.   

Lade filial ble nedlagt i 1993. 

I 1999 ble de to filialene på Byåsen (på Sverresborg og Selsbakk) slått sammen under navnet Sverresborg bibliotek. Dette biblioteket fikk lokaler i Byåsen butikksenter. 

==== 2000– ====
Biblioteket på Byneset ble nedlagt i 2000. 

I 2004 ble Sverresborg bibliotek samlokalisert med den nye [[Byåsen videregående skole]], men er åpent for alle. Ved flyttingen fikk biblioteket Byåsen bibliotek.<ref name=":5" /> 

Kulturtribunen på Ranheim, med lokaler i tribuneanlegget på Ranheim, ble opprettet som det sjette bydelsbiblioteket i 2016. Dette biblioteket retter seg spesielt mot ungdommer og [[tweenies]], barn på femte til sjuende skoletrinn.<ref name=":2" /> Det forrige biblioteket på Ranheim ble nedlagt i 1975 (som nevnt ovenfor, under 1964–1979).

I 2017/2018 ble biblioteket på Risvollan totalrehabilitert.<ref>{{Kilde www|url=https://bydelsavisa.no/category/bydeler/risvollan/|tittel=Risvollan bibliotek gjenåpnet|besøksdato=2019-09-30|forfattere=|dato=24. april 2018|språk=nb-NO|verk=bydelsavisa.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190930144802/https://bydelsavisa.no/category/bydeler/risvollan/|url-status=død}}</ref>

I 2019 flyttet Moholt bibliotek til nye lokaler i Moholt allmenning inne blant høyblokkene i [[Moholt studentby]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ryktene går på Moholt|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=19. oktober 2018|forfattere=Engh, Bjørn Øyvind|via=|bind=|hefte=|sider=49|sitat=}}</ref>

Som en del av områdeprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad ble Saupstad bydelsbibliotek bygget om og pusset opp i 2019. Arbeidet fortsetter med uteområdet i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondheim.kommune.no/saupstadkolstad/|tittel=Områdeløft Saupstad-Kolstad|besøksdato=2.1.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Den 1. januar 2020 ble Klæbu folkebibliotek til et bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek, som følge av [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]].