Redigerer Tourettes syndrom (avsnitt)

==Behandling==
[[File:Clonidine pills and patch.jpg|thumb|alt=Små hvite piller på et brett, ved siden av en pilleboks|Klonidin (eller klonidinplaster) er et av medikamentene som typisk prøves først når medisinering er nødvendig mot Tourettes syndrom.]]
Behandling av Tourettes fokuserer på å identifisere og hjelpe den enkelte med å håndtere de mest problematiske eller svekkende symptomene.<ref name="Zinner"/> De fleste tilfeller av Tourettes er milde, og krever ikke [[Farmakologi|medikamentell]] behandling.<ref name="TSAWhat"/> Psykoterapi, opplæring og støtte kan være tilstrekkelig.<ref>Robertson MM, (2000), s. 435.</ref> Behandlinger, når de er berettiget, kan deles inn i behandlinger for tics og behandlinger for de [[Komorbiditet|komorbide]] tilstandene. De komorbide tilstandene er ofte til større ulempe enn ticsene.<ref name="Assessment"/> Ikke alle personer med tics har komorbide tilstander,<ref name="Denckla"/> men når pasienten har flere lidelser samtidig, gis ofte behandlingen av de andre sykdommene prioritet.

Det finnes ingen helbredende behandling av Tourettes syndrom og ingen medisiner hjelper alle pasienter, uten risiko for vesentlige bivirkninger. Kunnskap, opplæring og støtte står øverst på behandlingsplaner for ticsforstyrrelser.<ref name="Zinner"/>  Mens medikamentell behandling er reservert for mer alvorlige symptomer, kan andre behandlinger (som støtteterapi eller [[Kognitiv adferdsterapi|kognitiv atferdsterapi)]]  bidra til å forebygge eller bedre depresjon og sosial isolasjon, og gi bedre støtte fra familien. Å informere pasienten, familien, og omgivelsene (for eksempel venner og skole) er en viktig behandlingsstrategi, og kan være alt som kreves i milde tilfeller.<ref name="Zinner"/><ref name="Robertson2005PMJ"/>

[[File:Haloperidol-3D-vdW.png|thumb|left|alt=4-[4-(4-chlorophenyl)-4-hydroxy-1-piperidyl]-1-(4-fluorophenyl)-butan-1-one|Modell av et haloperidol-molekyl. Haloperidol er et antipsykotisk medikament som noen ganger benyttes for å behandle alvorlige tilfeller av Tourettes.]]

Medisinering kan hjelpe når symptomene forstyrrer normal fungering.<ref name="TSAFAQ"/> De medikamenter som har best dokumentert effekt i behandlingen av tics er typiske og atypiske [[Antipsykotika|nevroleptika]] inkludert risperidon (preparatnavn<ref>Varenavn på medisinering kan variere mellom ulike land. Generelt sett bruker denne artikkelen nordamerikanske varenavn.</ref> Risperdal), ziprasidon (Zeldox) og [[haloperidol]] (Haldol), som kan ha langtids- og korttids-bivirkninger.<ref name="Assessment"/> Antihypertensive midler (blodtrykksmedisiner) som klonidin (preparatnavn Catapresan) blir også brukt til å behandle tics. Studier viser varierende effekt, men færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med antipsykotika.<ref name="dude"/> Sentralstimulerende midler og andre medikamenter kan være nyttige for å behandle ADHD når denne lidelsen forekommer samtidig med ticsforstyrrelsen.

Midler som tilhører andre medikamentklasser, kan benyttes når en ikke kommer til målet med sentralstimulerende  midler, inkludert guanfacin (ikke markedsført i Norge), [[atomoksetin]] (Strattera) og [[Trisyklisk antidepressivum|trisykliske antidepressiva]]. [[Klomipramin]] (Anafranil), trisykliske og [[Selektiv serotoninreopptakshemmer|SSRI]]-klassen av [[Antidepressivum|antidepressiva]], inkludert [[fluoksetin]] (Fluoxetin, Fontex), [[sertralin]] (Sertralin, Zoloft), og [[fluvoksamin]] (Fevarin) kan forskrives når en pasient med Tourettes syndrom også har symptomer på tvangslidelse. Flere andre medikamenter har vært forsøkt, deriblant nikotinplaster, men dokumentasjonen er lite overbevisende.<ref name="Assessment"/>

Fordi barn med tics ofte kommer til lege når ticsene er som mest alvorlige, og på grunn av at alvorlighetsgraden til tics gjerne endrer seg, anbefales det at medisinering ikke startes umiddelbart, eller at den justeres hyppig.<ref name="Zinner"/> Ofte avtar ticsene når pasienten får en forklaring på og forståelse av tilstanden, og opplever et støttende miljø.<ref name="Zinner"/> Ved bruk av medikamenter er ikke målet å eliminere symptomene helt. Medisiner skal holde symptomene i sjakk, uten bivirkninger, ved bruk av lavest mulig dose, ettersom bivirkningene kan være mer forstyrrende enn symptomene.<ref name="Zinner"/>

[[Kognitiv adferdsterapi|Kognitiv atferdsterapi]] (CBT) er en nyttig behandling når [[tvangslidelse]] er til stede samtidig,<ref>Coffey BJ, Shechter RL. "Treatment of co-morbid obsessive compulsive disorder, mood, and anxiety disorders". ''Adv. Neurol.''  2006; 99:208-21. PMID 16536368</ref> og det fins økende dokumentasjon for at endring av vaner kan være nyttig i behandling av tics.<ref>Himle MB, Woods DW, Piacentini JC, Walkup JT. "Brief review of habit reversal training for tourette syndrome". ''J Child Neurol.''  August 2006, 21 (8) :719-25. PMID 16970874</ref> Avspenningsteknikker, inkludert mosjon, yoga og meditasjon, kan redusere stress som kan forverre tics. De fleste atferdsmessige tiltak er ikke systematisk evaluert.<ref>Woods DW, Himle MB, Conelea CA. "Behavior therapy: other interventions for tic disorders".  ''Adv. Neurol.''  2006; 99:234-40. PMID 16536371</ref>

Tics-kontrollerende trening (Habit Reversal Training, HRT) ble innført som førstevalgs behandling av tics i ''Regional retningslinje for utredning, diagnostisering og behandling av barn med Tourettes syndrom i Helse Sør-øst'' i 2013.<ref name=":0" />