Redigerer Tore Renberg (avsnitt)

=== Teksas-serien (2013–2021) ===
I 2013 begynte Renberg en ny roman-serie. I Teksas-serien beveger han seg langs et annet spor enn romanene om Jarle Klepp, selv om også den benytter Renbergs hjemtrakter som kulisse. Serien henter tydelig inspirasjon fra thriller-sjangeren, film og TV. I resepsjonen har anmeldere trukket paralleller til [[Joel og Ethan Coen|Coen-brødrenes]] filmatiske univers og sørstatsgotikk, og kalt bøkene «norsk 'grit lit'»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/p75z1|tittel=Heavy horrorfarse: Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Skada gods»|besøksdato=2021-11-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> og «barokke og utpreget visuelle kollektivromaner fra Stavanger-kantene, med et mildt sagt broket persongalleri».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/7dVeWB/bokanmeldelse-oppspark-til-noe-stoerre|tittel=Bokanmeldelse:|besøksdato=2021-11-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Første bok i serien er ''Vi sees i morgen'' (2013). Året etter kom ''Angrep fra alle kanter'', mens tredje bind, ''Skada gods'', kom i 2017. Fjerde, og foreløpig siste bind, hadde tittelen ''Assalamu alaikum'' og kom i 2021.

I seriens første bok, ''Vi ses i morgen'', møter vi et uvanlig varmt Stavanger, og blir i tur og orden introdusert for romanens rike karaktergalleri. I hjertet av fortellingen befinner Hillevågsgjengen seg, som består av søskenparet Jan Inge og Cecilie, i tillegg til sistnevntes kjæreste, Rudi, som lever et småkriminelt liv på Stavangers skyggeside. Disse personene opptrer allerede i kortromanen ''Videogutten'' (2006), men da som unge. Den kristenkonservative Jan Inge er i egne øyne de småkriminelles David Toska, Cecilie drømmer om et annet liv og Rudi er en energisk heavy metal-fanatiker med ADHD-diagnose. Romanen strekker seg over fem dager i «verdens rikeste by», og forfatter og journalist Aslak Nore er blant dem som tidlig trakk frem at romanen skildrer de som aldri fikk ta del i den norske oljerikdommen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stavanger Noir|avis=A-magasinet|etternavn=Nore|fornavn=Aslak|dato=8.11.2013}}</ref>

Renberg har uttalt at Hillevågsgjengen er inspirert av den historiske Tjensvollgjengen, som «herjet i området hvor jeg vokste opp i åttiårene».Et annet virkelig forelegg er historien om den bedrageridømte biskopsønnen Bjarte Baasland. Av litterære inspirasjonskilder trakk han i forbindelse med utgivelsen frem sørstatsgotikk, særlig Flannery O'Connor og William Faulkner. <ref>{{Kilde www|url=https://op-5.no/stavanger-noir-stort-intervju-med-tore-renberg/|tittel=STAVANGER NOIR – STORT INTERVJU MED TORE RENBERG|besøksdato=2022-11-16|forfattere=Asla Nore|dato=18. november 2022}}</ref> I ''Vi ses i morgen'' trer gjengen frem som småfisker i den kriminelle verden, med drømmer om rikdom og storhet, men også om kjærlighet. Musikken spiller en sentral rolle i å tegne opp personportrettene også i denne romanen, hvor den alternative indierocken fra Jarle Klepp-serien er byttet ut med heavy metall og 80-talls-rock. Språket kan beskrives som rått, barokk og ekspressivt, med bruk av engelsk sjargong, dialektord og folkelige uttrykk. Ord som «maksimalistisk», «burlesk» og «overflødighetshorn» har blitt brukt i omtale av romanens innhold og stil.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/vi-ses-i-morgen|tittel=Vi ses i morgen|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> Det episke ved romanen førte også til at Renberg ble sammenlignet med romanforfattere som ligger utenfor den realistiske sfæren, som ''Game of Thrones''-forfatter George R.R. Martin.<ref>{{Kilde www|url=https://op-5.no/stavanger-noir-stort-intervju-med-tore-renberg/|tittel=STAVANGER NOIR – STORT INTERVJU MED TORE RENBERG|besøksdato=2022-11-16|forfattere=Aslak Nore|dato=18. november 2013}}</ref>

Seriens første roman ble godt mottatt, og ble blant annet kalt «eit nytt høgdepunkt i forfatterskapen» av NRK-anmelder Martha Norheim.<ref>{{Kilde avis|tittel=På livet laus|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/vi-ses-i-morgen-1.11266961|etternavn=Norheim|fornavn=Marta|dato=27.09.2013}}</ref> Også utenfor Norges grenser lot flere anmeldere seg begeistre, blant annet den svenske kritikeren Victor Malm, som kalte romanen en «teknisk kraftprestasjon».<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge mer än bara olja|avis=Expressen|url=https://www.expressen.se/kultur/norge-mer-an-bara-olja/|etternavn=Malm|fornavn=Victor|dato=5.1.2014}}</ref> I sin egen lokalavis Stavanger Aftenblad fikk Renberg derimot mer negativ kritikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Underlig uengasjerende fra Renberg|avis=Stavanger Aftenblad|etternavn=Vågsether|fornavn=Ida|dato=30.09.2013|side=26}}</ref>

I andre bok i serien utvides både persongalleriet og geografien. I ''Angrep fra alle kanter'' (2014) får gjengen to tilskudd fra Sandnes, Ben og Rikki. I sin anmeldelse beskrev Marta Nordheim andre del som «same, but different» sammenlignet med forløperen. Det skjer små bevegelser fremover i livet til seriens nav, Hillevågsgjengen, hvor kjærligheten blomstrer og et nytt liv er i emning. Familietematikken blir også sterkere belyst, både i form av Bens oppbrudd fra sin familie, og at Rudi og Cecilie gjør seg klare til selv å bli foreldre – med både inderlige og mer lattervekkende konsekvenser. Samtidig fortsetter hovedplottet fra den foregående romanen som en rød tråd de andre handlingsforløpene knytter an til.

Også denne romanen fikk flere gode anmeldelser, og kritikerne beskrev igjen romanen som fantasifull og språklig rik, og vektla også romanens kritikk av det oljerike Norge som et tydelig tema. I forbindelse med lanseringen etterlyste Renberg selv en debatt om hvordan det norske samfunnet fordeler og bruker oljeinntektene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Syns det er flaut når halvliteren koster 112 kroner|avis=Stavanger Aftenblad|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/GjPmq/syns-det-er-flaut-naar-halvliteren-koster-112-kroner|etternavn=Korsvold|fornavn=Kaja|dato=5.9.2014}}</ref> Selv om kritikerstanden jevnt over var positive i møte med andre bok i serien, møtte Renberg også motbør. Da Bernhard Ellefsen skrev en negativ anmeldelse i Morgenbladet, rykket forfatteren ut med et tilsvar i samme avis, hvor han hevder at Ellefsen ikke anerkjenner den litterære tradisjonen romanen står i. I kontroversen gjentar Renberg noe av det samme litteratursynet som i Dagbladet-intervjuet ni år tidligere og i essayet ''På fest hos litteraturen'', når han beskylder Ellefsen for å fortrekke modernistiske, metalitterære og formeksperimenterende verk, og ha liten forståelse for den realistiske tradisjonen Renberg selv bekjenner seg til.<ref>{{Kilde avis|tittel=Så fattig, Bernhard Ellefsen! Ingenting ser du.|avis=Morgenbladet|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2014/12/05/sa-fattig-bernhard-ellefsen-ingenting-ser-du/|etternavn=Renberg|fornavn=Tore|dato=5.12.2014}}</ref> Renbergs svar ble kritisert av både nevnte Ellefsen og essayist og kritiker Henning Hagerup, som blant annet beskyldte Renberg for å være like kategorisk i sin avvisning av modernismen som han beskyldte Ellefsen for å være i møte med den realistiske tradisjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den utrettelige Tore Renberg|avis=Morgenbladet|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2014/12/12/den-utrettelige-tore-renberg/#.VIqnfjGG9zi|etternavn=Hagerup|fornavn=Henning|dato=12.12.2014}}</ref> 

''Angrep fra alle kanter'' ble lansert i en noe utradisjonell forstand, ved at Renberg reiste rundt med kollega og venn Karl Ove Knausgård og artisten Tønes, og samtalte, leste og spilte små konserter i Norges fire største byer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Renberg legger ut på turné|avis=Stavanger Aftenblad|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/lOOEG/renberg-legger-ut-paa-turne|etternavn=Jonassen Norheim|fornavn=Håkon|dato=29.8.2014}}</ref>

Etter å ha gitt ut to omfattende romaner på to år, uttalte Renberg at han ville ta en romanpause, og det skulle ta tre år før neste bok i serien kom ut. I ''Skada gods'' (2017) er det et førjuls-Stavanger som utgjør romanens bakteppe, og de kriminelle intrigene begynner for alvor å eskalere. Julemotivet og den mørke atmosfæren gjør forbindelsen til en av Renbergs store inspirasjonskilder, Charles Dickens, enda tydeligere i denne boka. I avisanmeldelsene blir det tydelig at Renbergs prosjekt er sentralt for kritikernes forståelse av boka – referansene strekker seg fra filmregissører som Quentin Tarantino, Cohen-brødrene og David Lynch, via kriminallitteraturen til romanforfattere som Alexander Kielland, Honoré de Balzac og nevnte Dickens.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/skada-gods|tittel=Skada Gods|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> I et intervju med NTB fortalte forfatteren selv hvordan romanprosjektet og persongalleriet er en del av et større humanistisk prosjekt: «De stygge, fattige, mislykkede: Det er mennesker litteraturen har en plikt å se og respektere».<ref>{{Kilde avis|tittel=Sender avgårde Skada gods|avis=NTB|etternavn=Karlsen|fornavn=Veronica|dato=28.9.2017}}</ref>

Anmeldelsene var i det store og hele svært positive i sin omtale av også denne boken, og i større grad enn i forbindelse med de to foregående løftet flere av kritikerne frem alvoret som ligger under det burleske og actionfylte. Det ble satt lys på romanens fremstilling av samfunnskritiske og eksistensielle temaer, VGs Elin Brend Bjørhei leste blant annet romanen som en utforskning av skyld og forsoning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Heavy horrorfarse|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/p75z1/heavy-horrorfarse-bokanmeldelse-tore-renberg-skada-gods|etternavn=Bjørhei|fornavn=Elin Brend|dato=29.9.2017}}</ref> Og samtidig som kjærlighet står frem som både drivkraft og tema i romanen, beskriver den også kriminalitetens selvforsterkende logikk. Hillevågsgjengen faller lenger og lenger ned i et hull det blir nesten umulig å komme seg opp fra. Selv har Renberg omtalt boken som en «samtidswestern»,<ref>{{Kilde www|url=https://leffeslab.com/teksas-i-hillevag2/|tittel=Teksas i Hillevåg (for tredje gang)|besøksdato=2022-11-16|forfattere=Leif Gjerstad|dato=29.9.2017|forlag=Leffes lab}}</ref> hvor lovløsheten avler hensynsløshet og kriminalitet, til tross for et tiltagende ønske om å komme seg opp av underverdenen. Slik kan også romanen forstås dystrere enn de foregående.

I forbindelse med lanseringen av ''Skada gods'' avslørte Renberg at det ville komme en fjerde roman i serien, men uttalte det var krevende arbeid å skrive disse bøkene. I 2021 kom ''Assalamu alaikum'' ut, hvor Renberg skriver frem et enda mørkere portrett av Hillevågsgjengen. Romanen er i enda større grad psykologisk orientert og preget av en dyster gotikk, som fikk VGs anmelder til å sammenligne boka med Edgar Allan Poes litteratur.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mørkt og hjerteskjærende: Bokanmeldelse: «Assalamu alaikum»|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/Or6Xo3/moerkt-og-hjerteskjaerende-bokanmeldelse-assalamu-alaikum|etternavn=Bjørhei|fornavn=Elin Brend|dato=3.9.2021}}</ref> I denne romanen kommer både de indre og ytre farene tettere på Hillevågsgjengen, og leseren blir tatt med tilbake til personenes fortid – samtidig som det også foregår en religiøs og rensende vending, som tittelen indikerer.

Samtidig som samfunnskritikken, sjangerblandingen og det språklige overskuddet fra de foregående romanene fortsetter, er også romanen en utforskning av et sentralt tema i Renbergs forfatterskap: Relasjonen mellom barn og voksne, og hvordan mennesker påvirkes av det de utsettes for i sin barndom. Sentralt her er skildringen av Jan Inges psykose, som knyttes til et overgrep han ble utsatt for i sin barndom. I ''Assalamu alaikum'' hjemsøkes Jan Inge av sin overgripers spøkelse – som blir kilde til både fall og gjenreisning. Her forbinder også Renberg eksplisitt dette romanprosjektet til den tidligere nevnte kortromanen ''Videogutten'', blant annet ved å gi et av de sentrale kapitlene det samme navnet.

Selv uttalte Renberg at seriens siste roman undersøker hvordan Hillevågsgjengen havnet på utsiden, og aldri ble en del av det store, norske fellesskapet. Men til tross for at den dystre sosialrealismen ble løftet frem av kritikerne, ble også ord som «fest», «karnivalistisk» og «herlig» brukt om romanen.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/assalamu-alaikum|tittel=Assalamu Alaikum|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> Særlig ble det fremhevet at Renberg viste seg som en humanist, og fremsto som en forfatter med stor spennvidde.

Til sammen er serien oversatt til ti språk, og bøkene er solgt i over 100.000 eksemplarer.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/pressemeldinger/tore-renbergs-teksas-boker-blir-tv-serie|tittel=Tore Renbergs Teksas-bøker blir tv-serie|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> Med Teksas-kvartetten viste Renberg en ny side av sitt forfatterskap, og har flere ganger trukket frem friheten han følte ved å gi slipp på det selvbiografiske fra Jarle Klepp-serien. Samtidig finnes det flere spor som forener disse seriene på et overordnet nivå. Både Jarle Klepp- og Teksas-serien undersøker utviklingen i det norske samfunnet fra 70- til 2010-tallet, og i begge seriene belyses konflikter forbundet med familie- og barn-voksen-relasjoner. Likevel er Teksas-serien preget av et språk og en verden som ligger langt unna det mer selvbiografiske ved Jarle Klepp-serien. Renberg har også uttalt at prosjektet er svært research-drevet, og han besøkte blant annet Åna fengsel for å tilegne seg språket til en verden som var ukjent for ham.

Teksas-serien er eksplisitt inspirert av TV-serier som ''Sopranos'' og ''Breaking Bad'', og kan i sin kollektive og narrative form ses i forlengelse av 2000-tallets TV-serie-revolusjon. I 2020 kom nyheten om at en TV-serie basert på de første tre bøkene er under arbeid, med [[Petter S. Rosenlund]] som manusforfatter.
----