Redigerer Thorbjørn Egner (avsnitt)

=== Barnetimen for de minste ===
[[Fil:Radionette kurer front.png|thumb|[[Radionette]]s modell [[Kurér (radioapparat)|Kurér]] var en salgssuksess på 1950-tallet, mange norske barn har hørt Thorbjørn Egners skuespill i den.]]
[[Fil:Egner Karius og Baktus.jpg|thumb|[[Karius og Baktus]]. Bilde fra 1958-utgaven; i 1949-utgaven hadde begge rødt hår.]]
Fra 1946 hadde Egner en rekke oppgaver i [[NRK]]s radioprogram [[Barnetimen]] og etterhvert også i [[Barnetimen for de minste]]. Her utviklet han både de sangene og fortellingene han er kjent for, i tillegg til noen som ikke er utgitt i bokform. Egner skrev også teksten til Barnetimens kjenningsmelodi «Nå kommer Barnetimen»; melodien var ved den danske pianisten og komponisten {{Ikkerød|Eric Christiansen}} (1910–1969).<ref>til filmen Fyrtøyet, 1946, se [http://www.youtube.com/watch?v=WIEGCGC-qiU youtube]-klipp</ref>

Hans første hørespill her var ''Da Per var ku'' og ''Karius og Baktus'' (høsten 1946) og ''Ole Jacob på bytur'' og ''Prinsesse Vilikke'' (1947). Alle disse fire ble senere utviklet til bokform: Fortellingen om andrikken ''Ole Jacob på bytur'' ble til billedbok i 1948, det samfunnsoppdragende hørespillet ''Prinsesse Vilikke'' kom senere tilbake som skuespillmanus i en av lesebøkene og ''Karius og Baktus'' kom som bok i 1949. 

Et annet hørespill fra 1946/1947 var ''Julenissens verksted'', som ble en reprisefavoritt i mange år, men som aldri er utgitt i bokform. Historien er bygget opp i en reportasjeaktig form, hvor en hallomann og hans assistent reiser til «Hakkadalen» for å undersøke hva Nissen og hans hjelpere gjorde i dagene før jul.<ref>Heger 2012, s. 182</ref> I de bærende rollene var [[Einar Vaage]] «Gamlenissen» mens [[Turid Haaland]] og [[Kari Diesen]] var smånissene «Fjompen» og «Stompen».<ref name="TE" />

Sangene fra hørespillene og fra Malerklubben ble utgitt i ''{{Ikkerød|Tretten viser fra barnetimen}}'' ([[1951]]) og senere samlinger.<ref>I ''Tretten viser fra Barnetimen'' finnes disse sangene: «Nå kommer barnetimen», «Dyrene i Afrika», «Trikkevise», «Den uheldige mannen», «Ferdinand», «Vår-vise», «Malerkatten», «I Hottentottenes land», «Sommerbilder», «Malervise», «Grisevær-vise», «Jeger-vise» og «Julekort».</ref> 

Arbeidet i Barnetimen førte også til at Egner fant fram til utenlandske barneboktekster som han kunne oversette eller fritt gjenfortelle. Det dreier seg om ''[[Ole Brumm]]'' av [[A. A. Milne]], ''[[Karlsson på taket|Lillebror og Karlsson på taket]]'' av [[Astrid Lindgren]], ''[[Tommy og elefanten]]'' av [[H.G. Wells]] og ''[[Historien om Doktor Dyregod|Doktor Dyregod]]'' av [[Hugh Lofting]]. For de to siste fortellingenes vedkommende laget Egner også nye illustrasjoner da fortellingene ble utgitt i bokform på norsk. For Karlssons del laget Egner nye sanger, og det var hans scenetekst og sanger som ble brukt da Karlsson skulle vises på [[Folkteatern i Göteborg]] i 1956<ref>Heger 2012, s. 367</ref>.