Redigerer Teater (avsnitt)

=== Elizabethanske teater i England ===
* ''Se hovedartikkel, [[Engelsk renessanseteater]]''

[[Fil:The Globe Theatre.jpg|thumb|left|upright|[[The Globe]] i London, åpent tak og med publikum rundt i tre etasjer]]
[[Fil:Shakespeare.jpg|thumb|Antatt portrett av William Shakespeare, ca. 1610. [[National Portrait Gallery]].]]
På slutten av [[1400-tallet]] og begynnelsen av [[1500-tallet]] fikk teaterkulturen i [[London]] en voldsom blomstring. Forfattere som [[Christopher Marlowe]] (1564-1593), [[Ben Jonson]] (1572-1637) og ikke minst [[William Shakespeare]] (1564-1616) skrev storslåtte historiske dramaer som ble satt opp til sceniske fortellinger som trollbandt et bredt publikum. De dramatiske verkene gjorde flittig bruk av oldtidens [[mytologi]] og historiske fortellinger, men skapte også noe helt nytt: det [[psykologi]]ske portrett med mennesket i sentrum og forskjøv det religiøse ut i periferien. 

De ulike teaterselskaper var støttet av en adelsmann, og disse profesjonelle skuespillerne reiste på turné og dette erstattet gradvis fremføringen av mysteriespill og moralspill med lokale skuespillere. Myndighetene i London var stort sett fiendtlig innstilt til offentlige framføringer, men dette ble motvirket av dronningens glede over skuespill og støtten fra [[Det kongelige råd (Storbritannia)|det kongelige råd]]. Det vokste fram flere teatre i Londons utkant, særlig på sørsiden av elven [[Themsen]], hvor byborgerne lett kunne bli rodd over og således var utenfor bymyndighetenes autoritet. Under [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] var dramaet et felles og klasseløst kunstnerisk uttrykk: hoffet så på de samme skuespill som vanlige folk.<ref> Gurr, Andrew (1992): ''The Shakespearean Stage 1574–1642''. 3. utg., Cambridge, Cambridge University Press, s. 12-18.</ref> 

Londons voksende befolkning og den økende velstanden, sammen med folks interesse for det spektakulære, førte til produksjon av en dramatisk litteratur med bemerkelsesverdig variasjon, kvalitet og omfang. Selv om de fleste skuespill som ble skrevet for den elisabethanske scenen har gått tapt, er det likevel bevart over 600 manuskripter. William Shakespeare produserte færre enn 40 stykker i en karriere som strakte seg over mer enn to tiår; han var finansielt suksessfull ettersom han også var skuespiller, og enda viktigere det faktum at han også eide andeler i selskapet som han spilte for og i de teaterhus de brukte. De fleste skuespill som ble skrevet i denne epoken var et resultat av samarbeid mellom flere.

Sjangre i denne perioden inkluderer historiske drama som fortolket engelsk eller europeisk historie. Shakespeares skuespill om livene til de britiske kongene. [[Tragedie]]r var en populær sjanger og den aller første engelske tragedie er antagelig ''[[Gorboduc (skuespill)]]'', som ble fremført for dronning Elisabeth den [[18. januar]] [[1562]]. [[Komedie]]r var også vanlige. En gang etter [[1610]] fikk en ny hybridsjanger, [[tragikomedie]]n, nyte en viss blomstring, noe også maskeraden fikk via periodene til de to første [[Huset Stuart|Stuart-kongene]], [[Jakob I av England|Jakob I]] og [[Karl I av England|Karl I]].

Den framvoksende [[protestantisme|protestantiske]] [[Puritanisme|puritanistbevegelsen]] i England var fiendtlig innstilt til teatrene, som de av flere grunner betraktet som synd. Den vanligst refererte grunnen var at unge menn kledde seg i kvinneklær for å spille kvinneroller. Teatrene lå dessuten i de samme strøkene av byene som [[bordell]]ene og der hvor andre former for kriminalitet florerte. Da den puritanske fraksjonen av parlamentet fikk kontroll over London på begynnelsen av [[den engelske borgerkrigen]], ble det gitt ordre den [[2. september]] [[1642]] om at alle teatre skulle stenges.<ref> Renaissance English Drama:
[http://www.luminarium.org/renlit/dramatimeline.htm Timeline]</ref>