Redigerer Studiehjem for unge piker (avsnitt)

== Historien bak huset ==
Geitmyrsveien 11-13 er en tre-etasjes, U-formet murgård med kjeller og utbygget loftsetasje. Den ligger fritt på en høyde med sol, utsikt og en smal, uformell hage rundt. Tomten ligger utenfor det opprinnelige Kristiania, og den første bygningen var sannsynligvis et sommerhus. Dette huset eksisterer ikke mer og ble muligens revet. Murvillaen som er grunnlaget for dagens bygning ble bygget av Fredrik Peter Brandt. I branntaksten fra 1883 beskrives det som "et murhus i 1 og 2 etasjer, med veranda i granitt og 9m høyt hjørnetårn" vendt mot Fougstads gate og utsikten. Denne villaen sto der sannsynligvis fra 1871.

I 1896 ble huset kraftig bygget om og utvidet av ingeniør Johan Brandt ([[Fredrik Peter Brandt]]s arving) til en langt større murbygning. Det gamle murhuset forsvant inn i det nye, med unntaket av tårnmotivet, som ble videreført i plan men forvandlet til det ugjenkjennelige i fasade og uttrykk. Huset fikk nå 3 etasjer med full kjeller og loft. Stall og vognremisse mot nord måtte vike plass for en ny fløy i mur, som mer enn fordoblet bygningens fotavtrykk. Tomten hadde på denne tiden blitt innlemmet i Kristiania by, og bygningen – som var blitt en stor bygård – hadde fått inngang fra Geitmyrsveien. Bygningens detaljering i [[Nyrenessanse|ny-renessansestil]] var svært vanlig for 1890-tallet.

I 1916 kjøpte Gjetemyrsveien 11– 3 AS tredje etasje og loft. I de to nederste etasjene var det 6 store leiligheter. Selskapet fikk en avtale om forkjøpsrett ved salg av leiligheter i 1. og 2. etasje. Slik ble gradvis de lavere etasjene innlemmet i Studiehjemmet. Arkitekt [[Lilla Hansen]] (1872-1962), som var en av Norges første kvinnelige arkitekter, ble engasjert til å bygge om de øverste etasjene til hybler for kvinnelige studenter. Loftet ble bygget om fra råloft til værelser, og det ble etablert vann og sanitær for disse hyblene. De ytre endringene begrenset seg til noen takløft og noen ekstra vinduer, vinduer i hjørnetårnets gesims og nye overlysvinduer.

Da huset ble bygget om til studiehjem ble husets største trapp ført helt opp til loftet (4.etasje), og man etablerte et nytt bibliotek i tårnet. Det åttekantete biblioteket er en av perlene i huset, og interiøret der er tilnærmet uforandret den dag i dag (2017). Arkitekt Lilla Hansen designet alle møblene til hjemmet. Ombyggingen og innredningen i 1916 viser en særlig finesse for detaljer, utforming og funksjonalitet. Arkitekten var hele tiden en ressurs for arbeidskomiteen i oppstartsfasen. Hun var kvinne i et mannsdominert miljø, og om dét skrev hun: «Jeg ble spurt om hvorledes jeg klarte de høirøstede byggmestrene. Svaret blir: Jeg hvisker.» Men om hun ikke var den mest høyrøstede arkitekten, satte hun et uutslettelig preg på Studiehjemmets innredning.

Rundt 1977 hadde Stiftelsen ved hjelp av flere fond og veldedige midler fått kjøpt opp hele gården, og det ble foretatt en omfattende rehabilitering av alle fire etasjer. Pensjonatformen som Studiehjemmet hadde hatt til nå, ble forlatt. Ved hjelp av Studentsamskipnadens kompetanse ble huset bygget om til enkelthybler, gruppert rundt 11 felleskjøkken og bad. Både spisesal, storkjøkken og de tidligere fellesdoene nede i baktrappen ble fjernet. Stiftelsens ønske har hele tiden vært å beholde husets arkitektur, særpreg og kvaliteter både fra 1896 og 1916. Alle senere endringer blir gjort med dette for øye, og har bidratt til det helhetlige vakre preget bygningen har i dag. Den oktagonale kuppelen er en sjeldenhet i Oslo. Den majestetiske bygningen med det karakteristiske tårnet lå høyt og fritt og hadde samme farge som Slottet, og fikk tilnavnet "Slottet på St. Hanshaugen".