Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Senatet ===
{{Utdypende|Det keiserlige senatet for Finland}}
Allerede i november 1808 besluttet tsaren seg for at det skulle opprettes et eget øverste organ for Finland som svarte til [[Sveriges riksråd]]. Navnet på rådet var opprinnelig ''Regeringskonseljen'', fra 1816 ''Kejserliga senaten för Finland''. Forretningsordenen ble utarbeidet av et utvalg ledet av biskop [[Jacob Tengström]] og innholdet ble sterkt preget av juristen [[Matthias Calonius]]. Stendene som var samlet i Borgå føyde til det vesentlige punktet at medlemmene av senatet måtte komme fra Finland.<ref>Virrankoski I, s. 409</ref>

[[Fil:Valtioneuvoston linna 2.jpg|thumb|Senatshuset (i dag [[Statsrådsborgen]]) på [[Senatstorget]] i Helsingfors var fra 1822 sete for Finlands Senat.]]
Senatet besto av to departementer, ''ekonomidepartement'' og '' justitiedepartementet''. Sistnevnte fungerte som Finlands høyeste domstol mens ekonomidepartementet var det øverste forvaltningsorganet for Finlands regjering. Regjeringsmakten ble formelt utøvet i ''konselj'' («statsråd») der generalguvernøren i egenskap av tsarens stedfortreder fattet beslutningen i de saker som ble lagt fram. Som regel deltok ikke generalguvernøren i forhandlingene, møtene ble til å begynne med ledet av den høyest rangerte av medlemmene i det aktuelle departementet fram til man i 1822 begynte å utpeke en ''vice ordföranden'' fra hver av departementene. I praksis var lederen av ekonomidepartementet Finlands regjeringssjef. Senatet observerte monarkens rettigheter i Finland og medlemmene ble valgt direkte av tsaren. Medlemmene av senatet satt i tre år. Forretningsordenen dikterte at halvparten av medlemmene være adelige og halvparten ikke-adelige.<ref>Klinge, s. 32</ref>

Senatet holdt til å begynne med sine møter i [[Åbo]] som dermed ble den første hovedstaden i det autonome storfyrstedømmet. Allerede i 1812 besluttet tsar Aleksander I at [[Helsingfors]] skulle bli hovedstad. Åbo symboliserte den gamle tilknytningen til Sverige og tsaren ville grunnlegge en ny hovedstad som et tegn på forbindelsen med Russland. Helsingfors utpekte seg ikke bare på grunn av den viktige festningen [[Sveaborg]], men også fordi byen brant nesten helt ned til grunnen i 1808 og uansett måtte reises på nytt.<ref>Klinge, s. 43 f.</ref> Etter omfattende ny byggeaktivitet under ledelse av arkitekten [[Carl Ludvig Engel]] kunne senatet i 1822 ta plass i det nye Senatshuset i Helsingfors.

I forbindelse med senatet ble det opprettet et ''[[prokurator]]embete'' med Calonius som den første innehaver. Sentrale oppgaver for prokuratoren var å kontrollere at senatet opererte i overensstemmelse med lovene, og han ble også det øverste kontrollorgan for rettspleien. Embetet eksisterer fortsatt, nå under betegnelsen [[Justitiekanslern (Finland)|''justitiekansler'']].<ref>Klinge, s. 33</ref>