Redigerer Stjørdal (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig bosettingshistorie ===
[[Fil:Leirfall rock art C1564 001 Marstrander.tif|mini|Båtmotiver fra [[helleristningene på Leirfall]] i Hegra, som er en av Nordens største bergkunstlokaliteter. {{byline|NTNU Vitenskapsmuseet}}]]

Elvedalene har vært sterkt påvirket av ras og utglidninger. På [[Skatval]] har det forhistoriske landskapet ligget mer uforstyrret.<ref name="Skevik 111-117">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=111–117}}</ref> Ved Heggjasberget er det funnet rester av en boplass, som antas å ha blitt tatt i bruk i [[yngre steinalder]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aasvang, Torbjørn|år=2005|artikkel=Fra iskappen til Kristi kors|tittel=Skatval: Vår historiske arv|bind=IV|side=77–78|utgiver=Skatval historielag|isbn=82-995735-6-4}}</ref>

Stjørdal er et av de distriktene i landet som er rikest på [[helleristninger]]. Det er omkring 120 kjente helleristningsfelt. De fleste ligger i klynger og kan tidfestes til [[bronsealderen]], men noen, som [[helleristningene på Hell]], er så gamle som yngre steinalder. Helleristningene i Stjørdal utmerker seg med mange ristninger av fotavtrykk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sognnes, Kalle|år=2005|artikkel=Bronsealderen: Europas nordligste bronsealderprovins|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=1|side=84–87|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2001-8}}</ref>

Gårder som [[Ree gård|Re]], [[By gård (Stjørdal)|By]] og [[Mæle gård|Meli]] ble trolig ryddet i bronsealderen. De ligger på en terrasse i hoveddalføret. Stjørdalselva har trolig vasket vekk spor etter steinalder- og bronsealderbosetting på elvesletten.<ref name="Berg 65-77">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=65–77}}</ref> Nes-navnene på elvesletten vitner om at gårdene til ulike tider har ligget ved [[elveslynger]]: Værnes, Moksnes, Ystines og Hognes.<ref name="Iversen 36-37">{{Kilde bok|forfatter=Iversen, Frode|år=2016|artikkel=Værnes – mellom konger, jarler og fylkeshøvdinger|redaktør=Stige, Morten og Pettersson, Kjell Erik|tittel=Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre|utgiver=Stjørdal historielag i samarbeid med Instituttet for sammenlignende kulturforskning|serie=Serie B, skrifter|bind=CLIX|isbn=978-82-995244-3-8|side=36–37}}</ref>

Det er påvist jernblestring i Stjørdal, særlig oppe i dalen, allerede i eldre jernalder. Det store antallet jernvinner tyder på at jern har vært en viktig handelsvare.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stenvik, Lars F.|år=2005|artikkel=Jernalderen: Et nytt metall – en ny epoke|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=1|side=113–118|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2001-8}}</ref>

På [[Auran]] er det påvist en [[bygdeborg]] fra [[folkevandringstiden]]. Det antas å ha vært mange flere i distriktet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=132–137}}</ref> Tønsåsen, som betyr borgåsen, i Lånke er blant de stedene som peker seg ut.<ref name="Hoås 12-16">{{Kilde bok|forfatter=Hoås, Jan|år=2001|tittel=Lånke: Bosetting og levekår|bind=III|side=12–16|utgiver=Lånke historielag|isbn=82-994416-2-5}}</ref>

Dalførets største [[gravhaug]]felt finnes på Hoset og Ytteråsen i [[Elvran]], der det er registrert over 50 hauger.<ref name="Hoås 12-16" /> Så sent som i 1920-årene var det 30 gravhauger på Værnesmoen. Funn av nagler tydet på at haugene hadde vært [[skips- og båtgraver]].<ref name="Berg 65-77" />

=== Høvdingesetet på Værnes ===
[[Fil:Værnes kirke ettermiddagssol Pettersson.jpg|mini|[[Værnes kirke]] er en av Trøndelags middelalderkirker. {{byline|Kjell Erik Pettersson}}]]

Middelalderens [[Stjordølafylke]] omfattet Stjørdalen og [[Neadalen]]. Det var et av de fire [[Uttrøndelag|uttrønderske]] [[fylke (norsk historie)|fylkene]]. [[Frostatingsloven]] gjordes etter hvert gjeldende for alle fylkene, som ble ett lovområde, Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=83–86}}</ref>
 
[[Håkon den godes saga]] forteller at Torberg på Værnes ledet [[bloting]]en i Stjordølafylke. Torbergs sønn Asbjørn skal ha vært en av de trønderske fylkeshøvdingene som lot seg døpe som kristne av [[Olav Tryggvason]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=79–81}}</ref>

[[Værnes kirke]] ble reist midt på 1100-tallet, antagelig som [[fylkeskirke]]. Den var Trøndelags største steinkirke utenfor Nidaros. Utover i middelalderen synes det vanlig at [[dekan]]en ved [[domkapittel]]et i [[Nidaros domkirke|Nidaros]] hadde inntektene fra kirkens gods i Stjørdal.<ref name="Iversen 36-37" />

Værnes hadde, som kongsgård i [[Høy- og senmiddelalder i Norge|høymiddelalderen]], en jordvidde på godt over 5&nbsp;000 dekar. [[Fløan]] var sete for en av kongens [[lendmann|lendmenn]]. De to [[Huseby|Husby]]-gårdene i Stjørdal antas også ha vært kongseide gårder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Iversen, Frode|år=2016|artikkel=Værnes – mellom konger, jarler og fylkeshøvdinger|redaktør=Stige, Morten og Pettersson, Kjell Erik|tittel=Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre|utgiver=Stjørdal historielag i samarbeid med Instituttet for sammenlignende kulturforskning|serie=Serie B, skrifter|bind=CLIX|isbn=978-82-995244-3-8|side=21–33}}</ref>

Værnes kirke ble sannsynligvis helgenviet til [[Margareta av Antiokia]]. Stjordølafylkes segl finnes på hyllingsbrevet for kong [[Håkon VI Magnusson]] fra 1344. Seglet viser Margareta med en korsstav som dreper en [[linnorm]]. Motivet lå senere til grunn for det som ble Stjørdals kommunevåpen, vedtatt i 1983.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Berg, Kaare|år=1978|tittel=Stjørdal kommunes segl: Bidrag til seglets historie og legenden om Sancta Margaretha|publikasjon=Årbok for Nord-Trøndelag historielag|bind=55|side=59–65|issn=0333-0400}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Vestmo, Bjarne|url=http://www.forn.no/maltol/9924.htm|tittel=Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset|år=1999|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303213615/http://www.forn.no/maltol/9924.htm|arkivdato=2016-03-03}}</ref>

=== Bygder i krig og ufred ===
Det var omkring 260 gårder i dalføret før [[svartedauden]]. 170 år etter pesten var fortsatt halvparten av gårdene nederst i dalføret [[ødegård]]er. Meråker og de øverste skoggrendene i Hegra lå helt øde. Det samme gjorde [[Vassbygda]] og [[Langstein]]. Mange av utkantgårdene ble gjenryddet i løpet av 1500- og 1600-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Folketap og kirkemakt 1350–1537|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=2|side=20–31; 140–143|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2002-5}}</ref>

Stjordølafylke hadde vært inndelt i åtte [[skipreide]]r: Værnes, Aglo, Leksdal, Øyjar, Håve, Hegra, Selbu og Tydal. På 1500- og 1600-tallet var to og to skipreider slått sammen til [[tinglag]]: Arnstad, Rødde og Bøstad. Selbu og Tydal ble etter hvert lagt til [[Strinda og Selbu fogderi|Strinda fogderi]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Iversen, Frode|år=2016|artikkel=Værnes – mellom konger, jarler og fylkeshøvdinger|redaktør=Stige, Morten og Pettersson, Kjell Erik|tittel=Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre|utgiver=Stjørdal historielag i samarbeid med Instituttet for sammenlignende kulturforskning|serie=Serie B, skrifter|bind=CLIX|isbn=978-82-995244-3-8|side=39–42}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Dybdahl, Audun|år=1987|tittel=Skipreider og tinglag: Verdslig inndeling i Nord-Trøndelag i middelalder og tidlig nytid|publikasjon=Årbok for Nord-Trøndelag historielag|bind=64|side=25–42|issn=0333-0400}}</ref> Stjørdal og Sør-Innherred ble etter hvert administrert sammen i [[Stjør- og Verdal fogderi]].<ref name="Skevik 351-357" /> Fogderigrensene lå til grunn da [[Trondhjems amt]] ble delt i [[Nordre Trondhjems amt|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]]er i 1804.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=134–135}}</ref>

[[Fil:Steinvikhol Slott fra luften.jpg|thumb|Steinvikholm slott var i sin tid landets sterkeste befestning. [[Riga festning]] kan ha vært forbildet.]]

Erkebiskopen i Nidaros, [[Olav Engelbrektsson]], følte presset fra [[reformasjonen|reformasjonskrefter]] og en dansk kongemakt som svekket det norske [[riksrådet]]. Erkebiskopen fikk reist [[Steinvikholm slott]], som han hadde som residens og befestning frem til han ble tvunget til å flykte landet i 1537. [[Lensherre]]n i [[Trondhjems len|Trondhjems hovedlen]] hadde så Steinvikholm slott som residens og Stjørdal som len, men slottet ble forlatt etter [[den nordiske syvårskrig]].<ref name="Skevik 351-357">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=351–357; 371–382}}</ref>

Stjørdalsbygdene lå, som et gjennommarsjområde for svenske styrker, utsatt til for plyndring og overgrep mot sivile. De mange innfallene førte til stagnasjon i jordbruket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Ufredstider og landevern|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=319–359}}</ref> I 1612, under [[Kalmarkrigen]], gikk nederlandske leietropper i land på Vikan for å gå opp dalen og slutte seg til svenskene. Mange gårder ble brent, og i etterkant ble bøndene i Stjørdal, Skogn og Verdal straffet med bøter for unnfallenhet i krig. Krigen førte til opprettelsen av et permanent landforsvar.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=2005|artikkel=Folkevekst og kongemakt 1537–1660|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=2|side=205–206|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2002-5}}</ref>

Næringsutviklingen i Trøndelag på 1600-tallet foregikk i første rekke innen sagbruksdrift og trelasthandel. Alle [[oppgangssag]]ene i Stjørdal var eid av embetsmenn med kongelig [[privilegium]]. Stjørdals første privilegerte sag ble registrert i 1610. Den tilhørte sognepresten på Værnes og lå i Fosslibekken. I 1685 var det 52 sager i dalføret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aasvold, Gunnar|år=1984|tittel=Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960|isbn=82-7358-001-6|andre=Utgitt av Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening|utgivelsessted=Stjørdal|side=17–20}}</ref>

General [[Carl Gustaf Armfeldt]]s felttog i Trøndelag under [[den store nordiske krig]] førte til store strabaser. Arméen slet seg gjennom Langstein og ble stående ved den flomstore Stjørdalselva i seks uker. Armfeldts neste innfall i dalføret gikk over Hegra og Lånke. Da Armfeldt ikke greide å ta Trondheim, ble kaptein Peter Långström med sine ryttere sendt med rapport tilbake til Sverige. De slo leir ved Forra, og Långström ble overrumplet og skutt av bøndene. [[Långströms bauta]] er reist på stedet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Ufredstider og landevern|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=363–387}}</ref>

=== Halsen fra strandsted til småby ===
Jordebøker og manntall fra 1660-årene viser at Halsen da hadde vokst frem som et lite [[strandsted]] mellom strandvollene og furumoene. Gjestgiverier, skjenkestuer og småhandel er kjent fra og med 1700-tallet.<ref name="Berg 141-151">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=141–151}}</ref> 

[[Fil:Rester etter tømmerlense ved Tangen i Stjørdal.jpg|mini|Pålene står igjen etter lensen, der Tangen bruk sorterte tømmer. {{byline|Erik Fløan}}]]

[[Tangen bruk]] drev [[teglverk]], [[kalkovn]]er og [[pottemakeri]]. Bruket var jordegodset som hadde tilhørt Værnes, men som familien [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]]s handelshus kjøpte i 1821. Da oppgangssagene oppe i dalen gikk ut av bruk, bygde bruket [[tømmerlense]] og Trøndelags første dampsag på Tangen. Sagbruket brant i 1918, men fløtingen og utskipningen av rundtømmer fortsatte i vel 40 år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aasvold, Gunnar|år=1984|tittel=Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960|isbn=82-7358-001-6|andre=Utgitt av Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening|utgivelsessted=Stjørdal|side=68–75}}</ref> Det ble også drevet brenneri, møllebruk og metallvarefabrikk.<ref name="Leirfall 183-208">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=‘Ne’ på Hælsja’ og ‘oppi storgålom’|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=183–208}}</ref>

Midt på 1800-tallet begynte Halsgata, senere Kjøpmannsgata, å ta form langs det gamle veifaret på Halsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=159–163}}</ref> Strandstedet vokste raskere enn bygdene rundt. I 1865 hadde folketallet på Halsen steget til 961.<ref name="Berg 141-151" /> Det var stor fattigdom, og prester og distriktsleger fordømte befolkningens hygiene og moral. Den store [[Norsk emigrasjon til USA|utvandringen til Amerika]] kom til å bidra til romsligere kår for de som ble igjen.<ref name="Leirfall 183-208" />

Værnes hadde en serie opplysningsprester som ivret for skolen og oppmuntret gode elever til å bli lærere. Stjørdalingen [[Ole Vig]] regnes som opphavsmann til [[folkehøgskolebevegelsen i Norge|folkehøyskolebevegelsen i Norge]]. Mange skolefolk i Stjørdal førte Vigs [[folkeopplysning]]sidéer videre. Den første skolehuset i dalføret etter [[Lov om almueskolevæsenet|fastskoleloven]] av 1860 fikk navnet Ole Vigs Minde. Den første folkehøyskolen nord for Dovre ble holdt på Re og Husby fra 1868.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Skolestell og opplysningsarbeid|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=410–418}}</ref>

Det var fergetrafikk over Stjørdalselva frem til den første broen ble bygd i 1856. [[Meråkerbanen]] åpnet frem til Hell og Hegra i 1881. Mange hadde ønsket å legge traséen via Halsen, men en bro over Stjørdalselva var kostbar, noe som forsinket Halsens utvikling som [[stasjonsby]]. Jernbanen kom til Halsen og Skatval da [[Hell–Sunnanbanen|Levangerbanen]] åpnet i 1902.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1968|artikkel=Vegar og samferdsel|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, band I, del II|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=312–328}}</ref>

I 1887 ble Værnes gård solgt til staten som militær øvelsesplass for det som ble Sør-Trøndelag infanteriregiment (IR 12). Infanteriet fikk raskt følge av Feltartilleriregiment nr. 3 (AR 3). Andre avdelinger, som saniteten og ingeniørvåpenet, kom etter, og [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag|underoffiserskolen i Trondheim]] holdt sommerøvelser her. Militæret ble et stort innslag i lokalsamfunnet.<ref name="Hovd 45-58">{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=45–58; 65–73}}</ref>

<gallery mode="packed" caption="Fra Halsen i første halvdel av 1900-tallet">
Fil:Stjordalshalsen.jpg
Fil:Parti av Innherredsveien i Stjørdal.jpeg
Fil:Gateparti i Stjørdal, foto Furunes (AE2000070097 0012 F 01).jpg
</gallery>

=== Okkupasjon og motstand ===
Flybasen på Værnes var lite utbygd før andre verdenskrig.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=80–91}}</ref> Ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske invasjonen av Norge]] ble Værnes angrepet den 9. og 10. april 1940 av tyske fly. Styrkene på Værnes hadde lite å forsvare seg med, og de fikk ordre fra sjefen for [[5. divisjon (Norge)|5. divisjon]], generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]], om å gi opp motstanden. [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] brukte så Værnes til forsyningstransporter og bombetokt over Nord-Trøndelag og Nord-Norge.<ref name="Hovd 115-129">{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=115–129}}</ref>

[[Fil:Hegra festning 01.jpg|mini|upright|Statue av major Holtermann foran Hegra festning. Motstanden fikk stor symbolsk betydning. {{byline|Cato Edvardsen}}]]

Major [[Hans Reidar Holtermann]] mobiliserte 250 mann og én kvinne, «[[Norges Lotteforbund|lotten]] fra Hegra», [[Anne Margrethe Strømsheim|Anne Margrethe Bang]]. De trakk seg tilbake til [[Hegra festning]]. Meningen var å binde opp tyskerne og slutte seg til en alliert offensiv i Trøndelag, men offensiven ble avblåst 3. mai. Hegra festning kapitulerte 5. mai, som de siste regulære styrkene i Sør-Norge.<ref name="Hovd 115-129" />

Tyskerne bygde ut Værnes raskt med luftvern og tre rullebaner i betong. Sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger ble brukt som slavearbeidskraft. 2&nbsp;000 nordmenn tok også godt betalt arbeid for tyskerne. Det fikk store konsekvenser for økonomi og dagligliv i Stjørdal.<ref name="Hovd 115-129" />

Slagskipet [[«Tirpitz»]] var i store deler av 1942 [[«Tirpitz» i Åsenfjorden|oppankret i Åsenfjorden]], noe som førte til en rekke allierte bombeangrep og sabotasjeforsøk.<ref name="Hovd 115-129" />

[[Grenselos|Grensetrafikken]] var viktigst i det lokale [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsarbeidet]]. Kommunistene (Thingstad-gruppen) etablerte fort et nettverk for [[Illegal avis|illegale aviser]], etterretning og flyktningtrafikk. [[Milorg]] fulgte raskt etter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|år=1995|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45|bind=2|side=273–291; 298–300|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-993028-3-8}}</ref> [[XU]] etablerte en kurérrute over grensen, og [[Sivorg]] drev flyktningtrafikk. Det er ikke kjent at noen ble arrestert eller omkom i følge med grenselos.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|år=1995|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45|bind=2|side=338–372|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-993028-3-8}}</ref> Sommeren 1944 ble hovedmennene i XU og Milorg i Stjørdal arrestert, noen også torturert.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|år=1995|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45|bind=2|side=373–387|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-993028-3-8}}</ref>

=== Industrivekst i etterkrigstiden ===
[[Fil:Stjørdalshalsen, c. 1957.JPG|mini|Halsen sist i 1950-årene, før de store industrietableringene.]]

Værnes ble en del av landets stamrutenett i 1950-årene. Både den sivile og den militære delen ble kraftig utbygget i de påfølgende tiårene.<ref name="Stugu 357-364">{{Kilde bok|forfatter=Stugu, Ola Svein|år=2005|artikkel=Velstandens tid: Landsdelssenteret og landsdelen|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|side=357–364|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2003-2}}</ref> [[Luftforsvaret]] hadde luftkommando, luftvernartilleri, rekruttskole og flygeskole.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=140–143}}</ref> Rundt 1960 ble hovedrullebanen forlenget, og det måtte graves ut et nytt utløp for Stjørdalselva.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=172–177}}</ref>

[[Kommunestruktur_i_Norge#Schei-komiteen|Kommuneinndelingskomitéen]] anbefalte å slå sammen de fire kommunene Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra, men utelot Meråker, som lå lengre unna og hadde en sterk industri. Storkommunen Stjørdal ble opprettet i 1962, men etter stor motstand fra Hegra.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hofstad, Ole Teodor|artikkel=Stjørdal 1962–1987|år=1987|redaktør=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|isbn=82-991614-0-1|side=254–259}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Stugu, Ola Svein|år=2005|artikkel=Kommunar, fylke, region|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|side=416|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2003-2}}</ref>

Tangen bruk gikk konkurs, og tomten ble solgt til kommunen i 1963. Tangen og Leira (Sutterøleiret) ble utviklet til et stort industriområde.<ref name="Røe 271-275">{{Kilde bok|forfatter=Hofstad, Ole Teodor|artikkel=Stjørdal 1962–1987|år=1987|redaktør=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|isbn=82-991614-0-1|side=271–275 og 289–304}}</ref> Den første store etableringen var [[Glava]] i 1965.<ref name="Røe 271-275" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Idland, Tor (red.)|tittel=Fra glasskår til isolasjon: 50 år 1935–1985|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Glava Isolasjon|isbn=82-90300-13-1|side=95–106}}</ref><!-- [[Norsk Leca]] og Vikaune Fabrikker stod for en omfattende stein- og sementvareproduksjon.<ref name="Røe 271-275" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blokker til 20 grunnmurer produseres hver eneste dag|avis=Stjørdalingen|dato=7. januar 1978|side=9}}</ref>--> [[Norplasta]] utvidet med nye fabrikkhaller på Tangen sist i 1960-årene.<ref name="Svendsen">{{Kilde bok|forfatter=Svendsen, Thore|år=1997|tittel=Et ekte plasteventyr: Fra Norplasta til Dynoplast Stjørdal 1947–1997|isbn=978-82-994271-1-1|utgivelsessted=Stjørdal}}</ref><ref name="plasteventyr">{{Kilde www|url=https://www.nearadio.no/kultur/i/JQ7Ly7/stjoerdals-plasteventyr|tittel=Stjørdals plasteventyr|forfatter=Fossmo, Anette|utgiver=Nea Radio|dato=5. juli 2019|besøksdato=7. januar 2024}}</ref> På det meste arbeidet 300 personer i plastindustrien i Stjørdal.<ref name="plasteventyr" />

Kommunen ervervet og regulerte store arealer til boligbygging på Husbymyra og senere i Stokkberga, i Fosslia og på Kvislabakken. Det ble bygd nytt sykehjem og to nye ungdomsskoler på [[Halsen ungdomsskole|Halsen]] og [[Stokkan ungdomsskole|Stokkan]], og det ble investert i teknisk infrastruktur.<ref name="Røe 271-275" />

Nobø etablerte panelovnfabrikk på Tangen i 1972 og førte med seg 360 nye arbeidsplasser.<ref name="Røe 271-275" /> Da Nobø gikk konkurs i 1992, ble fabrikken i Stjørdal kjøpt av lokale investorer, deriblant leverandørbedriften [[Microplast]], og videreført som [[Nobø Electro]]. Nobø Electro var kommunens største industriarbeidsplass.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juel, Tore og Gjertsen, Rolf|år=2002|tittel=Nobø 1992–2002: Riktig varme uansett temperatur|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Nobø Electro}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Foss, Thorbjørn|år=1993|tittel=I livets labyrint: Microplast 25 år|utgivelsessted=Stjørdal|side=16–19 og 35–39}}</ref>

Nærheten til Trondheim fikk stor betydning for Stjørdals vekst, selv om det lenge var lite arbeidspendling.<ref name="Stugu 357-364" />

=== Oljebyen Stjørdal ===
[[Fil:Statoil i Stjørdal (2000-01).jpg|thumb|Statoils driftsadministrasjon i Stjørdal i 2000/2001. {{Byline|Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

I 1980-årene ble det gjort store olje- og gassfunn på [[Haltenbanken]] utenfor Trøndelagskysten. Stjørdal ble raskt interessant for leverandørindustrien.<ref name="Røe 271-275" />

Stortinget vedtok i 1988 å opprette driftsorganisasjoner for [[Statoil]] i Stjørdal og [[Kristiansund]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gjerde, Kristin Øye|år=2012|tittel=Oljebyer i Norge|publikasjon=Norsk Oljemuseums årbok 2011|side=7–42|issn=0803-3692|isbn=978-82-90402-58-2}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hegerberg, Helge|år=2004|tittel=Et stille diplomati: Oljebyen Kristiansund 1970–2005|side=191–200|utgiver=Kristiansund kommune|isbn=82-303-0315-0}}</ref> Statoil fikk følge av flere oljeteknologibedrifter, både riggselskaper og utstyrsleverandører. Oljeprisfallet i 2014 førte til store nedbemanninger i Stjørdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/dmeE8z/400-jobber-har-forsvunnet-fra-stjordal|tittel=400 jobber har forsvunnet fra Stjørdal|avis=Adresseavisen|dato=16. november 2016|forfatter=Cadamarteri, Frank|besøksdato=7. januar 2024}}</ref>