Redigerer Stephen Langton (avsnitt)

===Erkebiskop av Canterbury===
Idet det etter [[Hubert Walter]]s død var oppstått en tvist om valget av hans etterfølger som [[erkebiskop av Canterbury]], og de både stridende partiers kandidater i Roma søkte pavens bekreftelse, kasserte Innocens' begges valg, og klarte å få munkene som var kommet fra [[Canterbury]] til Roma å istedet velge Langton, som derpå ble bispeviet av paven til sitt nye embede, i [[Viterbo]] den 17. juni 1207. Da [[Johan uten land|kong Johan]] nektet å anerkjenne Langton som erkebiskop, utferdiget paven et [[interdikt]] mot England i 1208, og under den pågående striden erklærte paven at kongen hadde mistet sin rett til å sitte på tronen (Johan «uten land»); deretter ga paven [[Filip August av Frankrike]] i oppdrag å utføre avsetningsdommen (1212). Langton oppholdt seg disse årene i [[cistercienser]]klosteret [[Pontigny]], nær [[Sens]], og arbeidet – uten å gi avkall på kirkens krav{{Klargjør}} – iherdig for en fredelig løsning. 

Til England kom han som også av kongen anerkjent erkebiskop først i juli 1213. I konflikten mellom kongen og baronene stilte Langton seg på baronenes side. Han gav dem sin støtte, også etter at kongen hadde vunnet paven for sitt tronkrav, og bemidlet som et av kongens ombud den store overenskomst ved [[Runnymede]], da «det store frihetsbrevet»  (''[[Magna Charta]]'') ble utferdiget (1215). 

For sin vegring mot å bannlyse baronene som opprørsmenn ble Langton kort derpå suspendert ved en pavelig [[Legat (diplomati)|legat]], og da han samme år ankom til Roma for å delta på [[det fjerde Laterankonsil]], klarte han ikke å få pave Innocens til å oppheve suspensjonen. Først i 1218 ble det ham tillatt å vende tilbake til England, der han ble det kongelige partis fremste støtte under [[Henrik III av England|Henrik IIIs]] mindreårighet. På synoden i [[Osney]] (vest for [[Oxford]]) som Langley åpnet den 17. april 1222 gjennomdrev erkebiskop Langton en serie statutter og dekreter, kjent som ''Constitutions of Stephen Langton'',<ref>[https://www.proquest.com/openview/280d5eaa997a7761/1?pq-origsite=gscholar&cbl=1592 White, John William. "THE OXFORD CONSTITUTIONS OF STEPHEN LANGTON,...", ''The British magazine'', London Vol. 25,  (Jun 1844): 615-622]</ref> som er de eldste engelske kirkelige provins''canones'' og som delvis fortsatt anses være av grunnleggende betydning for engelsk [[kirkerett]].

Erkebiskop Langton skulle i 1222 bli den første som beskrev i en skildring bevart for ettertiden en [[Stigmata|stigmatisering]] (at Jesu sårmerker oppstår hos et menneske); den var funnet sted i England det året.