Redigerer Stavanger domkirkes kapiteler (avsnitt)

== Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet ==
[[Fil:Livstrekapitelet.JPG|thumb|250px|Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet.{{byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]
En av søylene i sideskipet på sørsiden ved bispeinngangen er særlig mye utsmykket. Tre sider av et kapitélet er dekket av et relieff, som har vært gjenstand for flere analyser og tolkingsforslag. Det fjerde siden av kapitélet vender mot nord (inn mot hovedsøylen).

Sett fra sideskipet (i sør) ser en i midten et tre, en gren eller en plante. På venstre side sitter en mann som holder fast i skjegget til et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på vestsiden av kapitelet. Dyret kan tolkes som en geit eller som en løve med et menneskehode ([[sfinx]] eller [[manticora]]). Til høyre for treet er det en mann som stikker en [[dolk]] eller sverd inn i et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på østsiden av kapitélet. Dyret har vært tolket som en løve, ulv eller hund. Over mannen er det et hode eller maske uten kropp.

Over kapitélet er det en dekkplate. Vestre del av dekkplaten var ødelagt og ble hogd ny ved restaureringen. På dekkplaten er det bilder i skjold, med ulike motiver.

I komposisjonen kan det være likheter med [[Bayeux-teppet]]. Teppet er delt i tre felter. En har hovedfortellingen i midtfeltet, og en rekke mindre bilder i hovedsak dyrebilder, i et felt over og ett under hovedfortellingen. Flere av dyrebildene i Bayeux-teppet har likheter med bildene i dekkplata i Stavanger domkirke. Noen av de mindre teppebildene har vært tolket som utdypinger eller tillegg til hovedfortellingen.<ref>Ney, 2006.</ref> I domkirken har en et hovedfelt med bildene på kapitélet, og et overfelt i form av en dekkplate med en rekke mindre bilder. Bayeaux-teppet er trolig laget en gang mellom 1066 og 1082.

=== Stil, påvirkning og datering ===
[[Fil:Slosskampscenen.JPG|thumb|250px|Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør.{{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
Kapitélet skiller seg fra den [[anglo-normannisk]]e stilen som en ellers finner i kirken, og er hogd i en [[lombardisk]] stil.<ref>Fischer, 1964, side 42 og Hohler, 1975, side 26.</ref>

Hverken basen, kapitélet eller dekkplaten passer til søyleskaftet.<ref>Fischer, 1964, side 41.</ref> De er tydelig hogd til en søyle med større diameter. [[Gerhard Fischer]] mente at de ikke var hogd til på stedet, og antyder at de kan være fra Bergen siden de er laget av [[kleberstein]] og fordi et der var en betydelig lombardisk påvirkning. [[Eivind Berggrav]]<ref>Berggrav, 1923</ref> peker på at Stavanger var underlagt [[erkebiskop]]en i [[Lund (by)|Lund]]. [[Lund Domkirke]] har en rekke lombardiske detaljer, og Berggrav mente at en kunne ha hentet stilen derfra. Den lombardiske stilen spredte seg utover i Europa fra omkring 1123-1125, som da blir den eldste mulige alderen.<ref>Blindheim , 1966.</ref>

[http://Erla%20Bergendahl%20Hohler Erla Bergendahl Hohler]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} mente at stilmessig peker figuren mot innflytelse fra [[Jylland]]. Det er særlig det at motivet med udyr begynner på en side og så fortsetter rundt hjørnet til neste side.<ref>Hohler side 28 med referanse til Blindheim, 1965.</ref> Det samme er det med menneskemasker og andre elementer i motivet. En godt eksempel på en liknende motiv og utforming er alterfronten i  Lisbjerg.<ref>Hohler side 28. Alteret i Lisbjerg er dentrokronologisk datert til 1135.</ref> Martin Blindheim<ref>1966, side 26.</ref>  viser til mulige impulser fra [[Mariakirken i Bergen]] og Munkebrarup kirke i [[Schleswig]].

Kapitélene i [[Stavanger domkirke]] kan være et forbilde for kapitélene i [[Urnes stavkirke]]. Urneskapitélene kan være fra perioden 1125-1150.<ref>Hohler, 1999, Bind 1. side 240</ref> I så fall er kapitélene i Stavanger domkirke noe eldre.

=== Tolkninger ===
[[Fil:Mann-og-bukk.JPG|thumb|250px|Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør.{{byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]

Det finnes en rekke tolkninger av motivet, hvor noen er gitt nedenfor.

[[Rasmus Tveteraas]]<ref>Rasmus Tveteraas: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.</ref> mente at dyrene var [[djevel]]en som en brølende løve.

[[Anton Wilhelm Brøgger]]<ref name=b12>Brøgger, 1915, side 12.</ref> mente at treet var livstreet, en detalj som gjennom engelsk kunst stammer fra østerlandske motiver. Til venstre er en vær som trekkes av en mann etter skjegget. Han viser til at det har vært gjettet på at det var [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]], som skal ofre væren i stedet for [[Isak]]. På høyre side finnes en brølende løve, som gaper over en mann som forsøker å stikke sverdet i den. Livstreets [[prototyp]] er at dyrene er symmetrisk plassert om trestammen. Det er de ikke her. Innen kristen [[ikonografi]] er livstreet og kors regnet som [[synonym]]er.<ref name=Harket21>Harket, 1998, side 21.</ref>

[[Harald Hals]]<ref>Stavangeren: Kapitæler og ornamentstykker fra Domkirken merkes og journalføres, 12. september 1934.</ref> mente at det var et innhogd djevlehode. Det symboliserte at når en gikk inn i kirken trampet en på djevelens ansikt.

[[Anders Bugge]]<ref>Bugge 1952</ref> mente at kapitélet viste historien om [[syndebukk]]en.<ref>Tredje Mosebok kapittel 16:4f, jamfør også Peters første brev kapittel 5:8..</ref> Han mente at treet var kunnskapens tre. Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka, og bar med seg alle syndene bort fra folket. Ut fra Bugges tolkning er kapitélet blitt kalt for «Syndebukk-kapitélet». Han mente at syndebukkmotivet kan ha sammenheng med biskop [[Reinald]]s voldsomme død i 1135. da [[Harald Gille]] mistenkte ham for vennskap med [[Magnus Blinde]]. Og da Reinald nektet å betale [[Harald Gille]], lot han biskopen henge ved Valslyngen på Holmen ved Bergen. Det er ikke urimelig å sette syndebukkmotivet i forbindelse med bispens uskyldige død – hans «offerdød».

Bernt C. Lange mente at tolkningen til Anders Bugge var tvilsom siden dyret hadde tydelig horn og hale som en okse, og mennesketrekk i ansiktet.<ref>Bernt C. Lange: Syndebukk, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, 1972 - https://www.nb.no/items/6f230fb970b83adcbd414c8f7413a039?page=325&searchText=%20%22stavanger%20domkirke%22.</ref>

[[Jan Hendrich Lexow]] mente at til høyre for kunnskapens tre er en uhyggelig kamp mellom en løve og en mann. Motivet illustrerer advarselen i [[Peters første brev]] mot djevelen som for omkring lik en brølende løve for å sluke den han kunne få tak i, men den illustrerer også formaningen om å stå fast i troen. Hele scenen er altså et tilsagn om frelsen fra [[syndefall]]ets forbannelse. Framstillingen til venstre for treet mente han stemmer helt overens med en viktig seremoni i det gamle Israel. Den fant sted en gang hvert år når ypperstepresten etter påbudet i 3. Mosebok 16. kapitel gikk inn i det aller helligste og sonet for seg og for folket. Han skal gi to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.<ref>Jan Hendrich Lexow: Syndebukken i Domkirken, avisutklipp 7. mai 1952, i utdrag i Stavangeren, 1997.</ref> I kristen ikonografi er kunnskapens tre regnet som dødens tre.<ref name=Harket21 />

[[Lennart Karlsson]] tolker kapitélet som en kristen propaganda mot hedendommen ved å vise [[Ragnarok]]. Treet tolkes som [[Yggdrasil]] med slangen ved roten. Til høyre blir Odin slukt av [[Fenrisulven]], mens han forgjeves ber [[Mime]]s hode om hjelp. Til venstre for treet kan det være [[Tor med hammeren]]. Ut fra Karlssons tolkning er kapitélet blitt kalt for «Ragnarok-kapitélet».<ref>Lennart Karlsson: Ragnarökskapitälet i Stavanger domkyrka. Konsthistorisk Tidskrift 42. Stockholm 1973: Konsthistoriska Sällskapet/Institutionen för konstvetenskap vid Stockholms universitet. side 69-76.</ref> <ref>Ivar Raa Langvik: Ragnarokk i Domkirken, Stavanger Aftenblad, 1.12.2020.</ref>

[[Morten Stige]] tolker den som en mann som holder en [[manticora]] eller [[sfinks|sfinx]] i skjegget. I midten ses livstreet og en mann med sverd som kjemper med en løve. Han mener at mennene beskytter livtreet mot onde makter, her representert ved de to dyrene. Masken tolker han som å kunne være Gud, som følger med på hva som skjer.<ref>Morten Stige: «Livstrekapitèlet? Bestiariet som kilde til Stavangerrelieffenes ikonografi» i Bilder i marginalen, Nordiske studier i medeltidens konst, Tallinn, 2006, side 174-192</ref>

[[Oddgeir Hoftun]] mener at [[relieff]]et, som domineres av et sentralt plassert stort blad ([[reinrose]]) med stengler til hver side, og målbærer et kristenpolitisk budskap. Gjennom en parodiert framstilling av en [[hedenskap|hedensk]] dyreofring, har en gitt uttrykk for stridighetene i datidens samfunn.<ref>Hoftun 2008, side 52-89</ref>

=== Dekkplaten på toppen av kapitélet ===
[[Fil:Syndebukk-topp.JPG|thumb|250px|Topplaten på kapitelet sett fra vest, sør og øst. Bildene på den ene siden var ødelagt, og ble restaurert med grunnlag i bildene på motsatt side. De er derfor ikke originale. Bildet blir større ved å klikke på bildet. {{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
Bildene i de runde skjoldene har ulike motiver:
* På det vestre kapitélet er det fire bilder, fra venstre et dyr (hjortedyr?) vendt mot venstre, en [[Drage|drake]] vender mot høyre, en fugl<ref>Fuglen er nær identisk med en fugl på et kapitel i Maria Formosa-[[basilika]]en i [[Pula]] i [[Kroatia]].</ref> og en [[løve]] som begge vender mot venstre. Det er uvisst om disse bildene er laget med grunnlag i figurene i øst under restaureringen på 1800-tallet, eller om det forelå et forelegg. 
* På det sørlige kapitélet er det åtte bilder, fra venstre en fugl vendt mot venstre, et hode eller en maske vendt framover, en [[antilope]] vendt mot høyre, et hode eller en maske vendt framover, et dyr vendt mot høyre, et dyr vendt mot venstre, et hode eller en maske vendt framover og en fugl vendt mot høyre. 
* På det østre kapitélet er det fire bilder, fra venstre en fugl, en løve, en drake alle vendt mot venstre, samt en antilope vendt mot høyre.

Måten beina på dyrene er plassert er sterke tidsindikatorer<ref>Hohler, 1975.</ref>, og viser at bildene ikke kan være laget veldig lenge at søylene er plassert.

Bildene i skjoldene kan i utgangspunktet tolkes heraldisk. Men [[heraldikk]]en utviklet seg i Europa først fra midten av 1100-tallet. De eldste kjente våpenskjoldene for stormenn i Norge er fra slutten av 1200-tallet.<ref>Huitfeldt-Kaas, 1899-1950.</ref> Runde skjold ville vist til skjold som var gått av mote på 1100-tallet. De fleste tolker derfor ikke skjoldene og motivene på kapitélene heraldisk.

Bildene kunne også vise til ulike helgener, som ørnen for [[evangelisten Johannes]] og løven for [[evangelisten Markus]], men denne symbolikken ble trolig ikke tatt i bruk før på 1200-tallet.

Brøgger<ref name=b12 /> skriver at dette er en rekke [[fabeldyr]] fra tidens [[ornamentikk]], men at flere av figurene er hogd inn betydelig senere.

Hoftun<ref>Hoftun, 2008, side 79.</ref> mente at motivene viste karikaturer av [[fylgje]]r. Fylgjene viste igjen til personer og slekter som var på kant med biskopen, et fenomen som han omtaler som «demonisering» av motstandere.