Redigerer Ståltau (avsnitt)

== Oppførsel under belastninger ==
;Elastisitet og tøyninger
Forlengelser og [[tøyning]]er av ståltau under belastninger beskrives ved [[elastisitetsmodulen]]e (oftest betegnet med bokstaven E i analyser eller forkortelsen E-modul). Jo høyere E-modulen er, desto stivere er materialet.

E-modulen for ståltau avviker fra E-modulen til ståltrådene. Den er videre [[ikke-lineær]], slik at en må forholde seg til flere E-moduler avhengig av strekklasten. E-modulen for ståltau med kordeler kan bare fastsettes med rimelig nøyaktighet ved målinger for den aktuelle ståltrådtypen.<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 79.</ref> E-modulen endrer seg også med antall ganger lasten påføres, ved at en får en permanent deformasjon. Ståltauet blir derfor stivere ved bruk. [[Arbeidsdiagram]]mene for pålasting og avlasting er også forskjellige ([[hysterese]]). Er det viktig at lengden på ståltauet ikke øker mye, bør tauet strekkes opp gjentatte ganger før bruk.

;Strekkspenninger
For et ståltau i strekk vil [[Spenning (mekanikk)|spenningene]] i hver enkelt tråd være forskjellige. Spenningen i den mest belastede tråden vil være større enn den midlere spenningen i ståltauet. I tillegg til strekkspenninger vil ståltrådene få bøye- og [[torsjon]]sspenninger, og noe tverrspenninger på grunn av trykk. Spenningsforskjellene vil være:
* systematiske avhengig av vinklene som trådene og kordelene er spunnet i, og
* usystematisk fordi ståltrådene og kordelene ofte ligger løst på kjernen og ikke begynner å ta opp last før ståltauet har fått en god del strekk. 
Spenningene vil videre være påvirket dersom ståltauet ikke har en perfekt geometri, har indre spenninger, dersom tråder eller kordeller er løse, eller om noen tråder har spenninger utenfor det [[Elastisk deformasjon|elastiske]] området.<ref name="Klaus Feyrer 2015">Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 60.</ref>

En har ikke noen god metode til å beregne virkelige spenninger i hver tråd.<ref name="Klaus Feyrer 2015"/>

Strekkstyrken av et ståltau kan anslås som ca. 85&nbsp;% av summen av styrkene til trådene i et ståltau med kordeller og ca. 79&nbsp;% for et rotasjonsfritt ståltau.<ref>DNV GL: Offshore Mooring Steel Wire Ropes, DNV-OS-E304. Punkt 1.2.3.</ref>

;Bøyespenninger
Bøying av ståltau over [[Trommel|tromler]], ledehjul, skiver, i endeavslutninger med mer, vil redusere evnen til å ta opp strekk. En forsøker derfor å holde bøyingen på ståltauet så liten som mulig.

;Torsjon
Vridning eller rotasjon (engelsk ''twist'') i motsatt retning av hvordan trådene eller kordelene er slått, vil kunne føre til at ståltrådene eller kordelene åpner seg. Styrken vil da bli redusert.

Når en strekker ståltau, vil det på grunn av spiralutformingen få et dreie[[Moment (fysikk)|moment]].<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 105ff.</ref> Momentet er omtrent proporsjonal med strekklasten.<ref name="Chaplin, C. R 2005">Chaplin, C. R. "Deepwater moorings: challenges, solutions and torsion." Proceedings Second Internationaler Stuttgarter Seiltag February 2005 (2005).</ref> Dersom tauet ikke er fastholdt i endene vil det rotere. Dersom en bruker svivler vil disse ikke overføre torsjon ved små laster, men når lasten øker vil svivelen låse seg og torsjon kan overføres videre.<ref name="Chaplin, C. R. 2000">Chaplin, C. R., G. Rebel, og I. M. L. Ridge. "Tension/torsion interactions in multicomponent mooring lines." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2000.</ref> Det kan unngås ved å bruke [[Kuleledd (mekanikk)|kuleledd]] i svivelen, men en risikerer da at en får torsjonsutmatting i ståltauet. En må da velge hva som er viktigst å unngå for den aktuelle anvendelsen.

Dersom torsjonen fra et ståltau overføres gjennom svivelen til en fiberline med lav torsjonsstivhet, vil fiberlinen svive rundt. Avhengig av fiberlinens endeavslutning kan den sende vridningen tilbake til ståltauet,<ref name="Chaplin, C. R 2005"/> men i motsatt retning. Det kan åpne opp ståltauet, og bidra til brudd.

Dersom en bruker stålkjerne, kan kjernen ved den øvre ståltauenden få hele strekklasten, mens det ikke er noen last i kordelene. I den nedre enden kan en få en betydelig trykklast fordi kjernen ikke kan bevege seg på tvers.<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 135.</ref>

Noen tau er såkalte rotasjonsfrie ståltau. Kordelene omkring kjernen kan da bevege seg i forhold til kjernen. Innvendig korrosjon vil kunne gjøre at dette ikke fungerer som tiltenkt. Slik korrosjon kan oppstå ved at galvaniseringen slites av ved bevegelsene. Ståltauene kan også gå i oppløsning innvendig. Virkelige rotasjonsfrie ståltau finnes ikke.<ref>Klaus Feyrer: Wire ropes - tension, endurance, reliability. Second edition, Springer-Verlag, Berlin Heideberg, 2015, side 114.</ref> Rotasjonsfrie ståltau er mye stivere og mindre anvendelige enn vanlige tau.