Redigerer Snorre Sel (avsnitt)

===Sensur og tilbakekalling===
På tross av gode anmeldelsene ble boka snart angitt til myndighetene, visstnok av to anonyme brevskrivere, for det [[antinazistisk]]e budskapet som lå som koder i teksten og bildene.<ref name="Gro Kvanvig">{{Kilde www |url=http://www.stiftelsen-arkivet.no/luke-4-snorre-sel |tittel=Gro Kvanvig i stiftelsen-arkivet.no om «Snorre Sel» 4. 12. 2016 |besøksdato=2018-07-11 |arkiv-dato=2018-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180711060948/http://www.stiftelsen-arkivet.no/luke-4-snorre-sel |url-status=død }}</ref> ''Snorre Sel'' måtte dermed bli tilbakekalt bare fire uker etter at boka ble utgitt.<!--Men forlagssjefen hadde varsla bokhandlerne,<ref name="NRK-1990"/> og nesten hele førsteopplaget på 12 500 eksemplarer var allerede utsolgt.<ref name="Gro Kvanvig"/> -->

Sælen hadde imidlertid på forhånd diskutert den risikable harselasen med forlagsjefen Ole Tschudi Irgens og kommet fram til hvor grensene for «idésmuglinga» skulle gå.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/><ref name="Ridderstrøm"/>  Da sensuren grep inn for å stoppe salget, ønska nazi-myndighetene først ikke et direkte forbud.<ref name="Ridderstrøm"/> Forlagssjefen sa han skulle kalle tilbake usolgte bøker, men ringte rundt og varsla bokhandlerne om brevet de ville få.<ref name="Ridderstrøm"/> Dermed fikk de solgt unna i alt 12 500 bøker på én måned.<ref name="Ridderstrøm"/> Etter at boka var blitt totalforbudt, kunne ''Snorre Sel'' bli solgt på  [[svartebørsen]] for opp mot 500 kroner.<ref name="Ridderstrøm"/> At eksemplarer sirkulerte illegalt, er et tegn på at fabelen virkelig var både «for voksne og barn».<ref name="Nazismen og norsk litteratur-125"/> 
<!--Ifølge ''Norsk krigsleksikon'' ble Sælen innkalt til forhør, og etter et kort fengselsopphold flykta han til Sverige.<ref name="krigsleksikon"/> Usikker opplysning? -->

{{sitat|Bøker eller andre skrifter som skader den nasjonale og sosiale framggangen åt det norske folket om dei vert spreidde mellom ålmenta, kan kverrsetjast (beslaglegges) og dragast inn utan vederlag.|Det [[Nasjonal Samling|NS-kontrollerte]] [[Kulturdepartementet]]s «Forordning om vern av den norske bokheimen» 17. februar 1941<ref name="Presse- og litteraturfronten"/>|right}}

I februar 1941 hadde [[Kulturdepartementet]] sendt ut «Forordning om vern av den norske bokheimen»<ref name="Presse- og litteraturfronten">{{ Kilde bok | forfatter = Kildal, Arne | utgivelsesår = 1945 | tittel = Presse- og litteraturfronten | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104036 | side = 204–205}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1985 | tittel = Nyordning | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114172 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108036 | side = 135}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hjeltnes, Guri | utgivelsesår = 1986 | tittel = Hverdagsliv | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114202 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704007 | side = 215}}</ref> Den var lagd med samtykke fra den tyske rikskommissæren [[Terboven]], den øverste politiske lederen i Norge, og i samråd med [[Politidepartementet]].<ref name="Presse- og litteraturfronten"/> [[Forordning]]a fastslo at bøker og skrifter «som skader den nasjonale og sosiale framggangen» til det norske folket, kunne bli beslagtlagt og inndratt uten vederlag.<ref name="Presse- og litteraturfronten"/> Det ble også sendt ut direktiver for [[gleichschaltung|ensretting]]a av litteraturen, og siden for andre felt av åndslivet. Forbudt og skadelig litteratur var først og fremst politiske, ideologiske og «umoralske» bøker.