Redigerer Slanger (avsnitt)

=== Bevegelser ===
[[Fil:Sidewinder death valley.jpg|thumb|Spor etter en siderullende klapperslange i [[Death Valley]] {{Byline|Mila Zinkova}}]]
Tapet av lemmene har ikke ført til at slangene har vanskelig for å ta seg fram. De beveger seg raskt både på marka, underjordisk, i vannet, og oppe i trær. Slangene har flere måter å bevege seg på.

Den langsomste bevegelsesmåten er å bevege seg i rett linje ved flytte grupper av bukskjell samtidig. Skjellene løftes opp fra bakken, og settes ned lengre fram, slik at kroppen blir løftet etter. Ribbeina bidrar ikke til bevegelsen. Denne måten å bevege seg på brukes av store, kraftig bygde slanger som pytonslanger, [[boaslanger]] og [[hoggormfamilien|hoggormer]] for å snike seg innpå byttet. Noen slanger vrir kanten av bukskjellene for å få feste når de klatrer oppover trestammer og bergvegger.

De vanligste måtene å komme seg fram på omfatter at kroppen buktes vekselvis til venstre og høyre i en bølge som går bakover kroppen. Kroppen presses mot uregelmessigheter på underlaget, og skyves framover. På denne måten flytter slanger seg på marka, og klatrer i trær. Tilsvarende bevegelser brukes også til å svømme. Havslangene kan snu buktingen slik at de svømmer baklengs, og har i tillegg en hale som er flatklemt fra siden for å gi framdrift i vannet.

En spesiell bevegelsesmåte som er utviklet fra sideveis bukting, er siderulling. Da skifter buktingene på hver side på å ha kontakt med bakken, mens buktingene på den andre siden er løftet opp. Dette fører til at slangen beveger seg på skrå av sin lengderetning. Denne metoden brukes på ensartede underlag der slangen ikke kan skyve fra mot uregelmessigheter. Slanger som lever i [[Ørken|sandørkener]], som [[hornhoggorm]] og noen [[klapperslanger]], beveger seg slik, men metoden brukes også av snoker som ferdes på [[mudderflate]]r.

I [[regnskog]]ene i [[Sørøst-Asia]] lever de glideflyvende snokene i slekten ''Chrysopelea''. De skaper en bæreflate ved å klemme flat kroppen, og ved å bukte seg under glideflukten. Slik kan de glidefly opptil {{Nowrap|100 m}} mellom trærne.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.J. Socha, T. O'Dempsey og M. LaBarbera
| tittel=A three-dimensional kinematic analysis of gliding in a flying snake, ''Chrysopelea paradisi''
| publikasjon=J. Exp. Biol.
| utgivelsesår=2005
| bind=208
| nummer=10
| side=1817&ndash;1833
| doi=10.1242/jeb.01579
| issn=1477-9145}}</ref>

Trekkspillbevegelse, der framdelen av kroppen skytes fram, før resten trekkes etter, brukes når slanger skal bevege seg i trange underjordiske ganger. Lignende bevegelser brukes også til å klatre i trær der stamme og greiner er for glatte til at sideveis bukting kan brukes.