Redigerer Slaget i Hafrsfjord (avsnitt)

=== Islandske kilder ===
* [[Snorre Sturlason]] regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:<ref> Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century».</ref>
** I Egils saga om [[Egil Skallagrimson]] (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagres erobringer, men ikke noe om slaget i Hafrsfjord.<ref>Egils saga, oversatt av [[Hallvard Lie]], 1970  - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.</ref>
** I den yngre Edda (omring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]].<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref>
** I [[Heimskringla]] (1220-tallet) forteller han detaljert om slaget. Han gjengir til slutt fem vers av Haraldskvedet som han da mente var laget av [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.<ref>Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del - jamfør Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 222.</ref> 
* I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Jyllandskonger eller Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”. </ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
* I [[Landnåmabok]] (etter [[Hauksbók]] fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 84.</ref> Det fortelles også at Halvard Sugande, Onond Trefot og Orm den gamle var med i slaget.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 101, 108 og 196.</ref>
* [[Grettes saga]] beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Den bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som [[1320]]-[[1330]], og er regnet å ha lav kildeverdi.<ref>Grettes saga, oversatt av [[Ludvig Holm-Olsen]], 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.</ref><ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref><ref>[[Torgrim Titlestad]] (2006): ''Slaget i Hafrsfjord'', Saga Bok, side 8.</ref>