Redigerer Skule Bårdsson (avsnitt)

== Forholdene i 1227-1237 ==
Forholdet mellom konge og jarl ble verre utover i [[1230-årene]]. I [[1227]] vender Håkon seg for første gang til paven for å bli kronet. Skules ærgjerrighet ble utfordret av den statsskikken og forvaltningen som kong Håkon og hans krets bygger opp. Til tross for intens mekling fra biskopene og nye forlik mellom jarl og konge ved riksmøtene i [[1233]] og igjen i [[1236]] i Bergen, ble avstanden stadig større. På det siste møtet forsøkte Skule å reise krav om at hans sønn [[Peter Skulesson|Peter]] utenfor ekteskap skulle få arverett til hans del av riket, men han ble avvist og ble i tillegg satt utenfor riksstyret.

Muligens som kompensasjon får han på Ørating i [[1237]] tittelen ''hertug'', som den første i landet. En tittel uten mye innhold, ifølge historikeren [[Andreas Holmsen]],<ref>Holmsen (1949): 321</ref> ettersom kongen og hans krets fortsatte å begrense Skules makt. Istedenfor å styre en tredjedel av riket skulle han nå få en tredjedel av inntektene av hele landet. Det faktum at Skule tok kongsnavn to år senere viser at det var en ordning som en ærgjerrig mann som Skule ikke kunne leve med.