Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Geografi ==
Verken de politiske eller de teoretiske grensene til Skottland i denne perioden, både som Alba og som Scotia, svarte fullstendig til dagens Skottland. Det nærmeste sammenfall kom på slutten av epoken, da [[York-traktaten]] ([[1237]]) og [[Perth-traktaten]] ([[1266]]) slo fast grensene mellom skottenes konge og [[England]] og tilsvarende med [[Norge]], selv om [[Berwick]] og Man-øyene senere ble tatt av England, og [[Orknøyene]] og [[Shetland]] overtatt av Norge.

Av forvaltningshensyn ble det skotske kongedømmet delt i tre, fire eller fem soner, først innbefattende det dagens historikere kaller «Hoved-Skottland», nemlig områdene nord og sør for [[Grampian-fjellene]], og dernest Lothian, Galloway og det tidligere Strathclyde. Lothian og Galloway ble ennå ikke regnet til det egentlige Skottland. Lothian kunne vise til alle som snakket [[mellomengelsk]] i sørøst, og dessuten innbefatte mye av Strathclyde. Galloway kunne vise til hele den gælisktalende befolkningen i sørvest. Lothian ble adskilt fra Hoved-Skottland ved elven [[Forth]]. Et sitat fra et skrift fra tidlig [[1200-tall]] funnet i [[Poppelton-manuskriptene]], ''de Situ Albanie'', lyder:

:''«Det yppelige stykke vann som på skotsk er kalt for «Froth», på britisk «Werid» og på romansk språk, «Scottewatre», det er ‘Skottenes Vann’, som skiller de skotske riker fra og de engelske, og renner i nærheten av byen Stirling.»''

Her viser «skotsk» til det språk som nå blir kalt for [[Irsk språk|mellomirsk]], «britisk» til [[Walisisk språk|walisiske språk]], og «romansk» til [[Fransk språk|gammelfransk språk]], som hadde lånt navnet ‘Scottewatre’ fra mellomengelsk.

I denne perioden var lite av Skottland styrt av kronen. Isteden var de fleste skotter umiddelbart underlagt gælisk herredømme, og fransktalende i økende grad underlagt mormaer, jarler og lorder etter [[1100-tallet]].