Redigerer Skaldekvad (avsnitt)

=== Versemål ===
==== [[Fornyrdislag]] ====
''Fornyrdislag'' (norrønt ''fornyrðislag'') var Snorre Sturlasons betegnelse for et gammelgermansk versemål, stort sett som i det angelsaksiske ''[[Beowulfkvadet]]'' eller tyske ''[[Hildebrandslied]]'', men finnes også i eldre og yngre runer. Det har en strofe på åtte linjer, hver på 4 metriske stavelser, hvor to og to er bundet sammen med stavrim. Det finnes i fortellende eddadikt som det episke versemålet.

==== [[Ljodahått]] ====
''Ljodahått'' (norrønt ''ljóðaháttr'') betydde «sangenes versemål», og var den verseform som opptrer innenfor panegyrisk og episk skaldediktning og i eddadiktning, hvor den synes spesielt velegnet for livsfilosofiske kvad og treffende replikker i dramatiske [[dialog]]er. Den går med strofe på seks linjer, hvor det er ett rim mellom linje 1 og 2 og ett stavrim mellom linje 4 og 5, mens både linje 3 og linje 6 har to stavrim. En fjerdedel av diktene i Den eldre Edda er ljodahått.

==== [[Dróttkvætt]] ====
''Dróttkvætt'' (det som kvedes, det vil si diktes, for drotten, dvs. kongen<ref>https://ordbok.uib.no/drott</ref>) var det versemål som ble brukt oftest av skaldene og det mest kompliserte og krevende versemålet. Det hadde i tillegg til stavrimet også strenge krav om antallet stavelser og indre rim. Innenfor linje 2, 4, 6 og 8 skulle det være fullrim mellom to stavelser (men ikke nødvendigvis mellom hele ordene), for eksempel dyktig - lykte. Innenfor linje 1, 3, 5 og 7 skulle det være konsonantrim mellom to stavelser, skjønt med ulike vokaler, for eksempel dyktig - sikte.