Redigerer Sirius (avsnitt)

=== Sirius A ===
[[Fil:Sirius A and B artwork.jpg|mini|En kunstners fremstilling av Sirius&nbsp;A og Sirius&nbsp;B. Sirius&nbsp;A er den største av de to stjernene.]]
Sirius&nbsp;A har en dobbelt så stor masse som solen.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}}{{Sfn|Bragança|2003}} Radiusen har blitt målt med et [[Interferometri|astronomisk interferometer]] og gir en vinkeldiameter på 5,936&nbsp;±&nbsp;0,016&nbsp;[[Bueminutt|mas]]. Den [[Stjernerotasjon|projiserte rotasjonshastigheten]] er 16&nbsp;km/s,{{Sfn|Royer|Gerbaldi|Faraggiana|Gómez|2002|s=105–121}} og gir ingen betydelig utflating av skiven.{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}} Dette er stikk motsatt av for [[Vega (stjerne)|Vega]], som er omtrent på samme størrelse og roterer hele 274&nbsp;km/s og har en prominent bul rundt [[ekvator]].{{Sfn|Aufdenberg|Ridgway|2006|s=664–675}} Et svakt [[magnetfelt]] har blitt oppdaget på overflaten av Sirius&nbsp;A.{{Sfn|Petit|2011|s=L13}}

Modeller antyder at stjernen ble dannet ved kollaps av en [[molekylsky]], og etter 10&nbsp;millioner år ble den indre energigenereringen fullt og helt drevet av kjernefysiske reaksjoner. Kjernen ble [[Konveksjonssone|konvektiv]] og utnyttet [[CNO-syklusen]] til energigenerering.{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}} Det antas at Sirius&nbsp;A vil ha brukt opp alt av [[hydrogen]] innen én milliard år etter dannelsen, og at den på det tidspunktet vi gå gjennom en fase som [[rød kjempe]] før den blir en hvit dverg.

Sirius&nbsp;A klassifiseres som en [[Am-stjerne]] fordi spekteret viser dype metalliske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] som indikerer en økning i grunnstoffer tyngre enn [[helium]], slik som [[jern]].{{Sfn|Aurière|2010|s=A40}}{{Sfn|SolStation}}{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}} Sammenlignet med solen er andelen jern i atmosfæren på Sirius&nbsp;A gitt ved <math>\begin{smallmatrix}[\frac{Fe}{H}]=0.5\end{smallmatrix}</math>,{{Sfn|Qiu|Zhao|Chen|Li|2001|s=953–965}} som tilsvarer 10<sup>0,5</sup> og betyr at den har 316 % av andelen jern i solens atmosfære. Det er imidlertid lite sannsynlig at den høye forekomsten av jern på overflaten er gjeldende over hele stjernen, men at jerntoppene og tunge metaller blir relativt levitert mot overflaten.{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}}