Redigerer Sem (Tønsberg) (avsnitt)

==Historikk==
Lavtliggende sletter med tung leirjord dannet grunnlaget for gårdsbosetningen i området, og ble antagelig fullt oppdyrket først sent i [[jernalderen]], da landet var hevet tilstrekkelig etter [[istiden]] til at jorda kunne dyrkes.<ref>{{Kilde bok|tittel=Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006|etternavn=Iversen|fornavn=Frode|utgiver=Vestfold Fylkeskommune|år=2007|isbn=978-82-990586-6-7|side=18|kapittel=Landskap i endring|sitat=Den lavtliggende sletten med tung leirjord som danner grunnlaget for gårdsbosetningen omkring Sem, kan neppe ha vært fullt oppdyrket før sent i jernalderen, landhevingen tatt i betraktning.}}</ref> I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”. Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i [[yngre steinalder]], kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere. Bosetningen på innsiden av Raet er kanskje yngre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006|etternavn=Iversen|fornavn=Frode|utgiver=Vestfold Fylkeskommune|år=2007|isbn=978-82-990586-6-7|sider=30,|kapittel=Et riss av bosetningen på Raet|sitat=Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i yngre steinalder, kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere.(...) I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”.}}</ref>

I området er det registrert en rekke [[fornminne]]r. Første systematiske registrering ble foretatt i 1918 av [[Anton Wilhelm Brøgger]], og ble publisert i 1943 i boka «Vestfolds oldtidsminner<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e027654abc7e3e5459c2cfb05ecafc5e?page=7&searchText=vestfolds%20oldtidsminner|tittel=Vestfolds oldtidsminner|besøksdato=22. august 2021|forfattere=A. W. Brøgger|dato=1943|forlag=Universitetets oldsakssamling}}</ref>» (bind 2 i serien «Arkeologiske landskapsundersøkelser i Norge»). Her omtales flere funn fra [[Jernalderen|jernalder]], [[Romertid|romersk tid]] og [[Vikingtiden|vikingtid]] på gamle gårdsområder på Sem.

Vestfold Fylkeskommune avdekket 2005-2006 flere nye kulturminner i semsområdet, under registreringsarbeid i forbindelse med planlegging av firefelts motorvei gjennom Vestfold. Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo fulgte opp med omfattende arkeologiske utgravinger, blant annet ved Hesby i 2009-2010. Her ble det gjort flere funn, blant disse en nesten inntakt brønn fra romertida.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/se-hva-leira-skjulte-1.6786383|tittel=Se hva leira skjulte|besøksdato=24. august 2009|forfattere=Jan Gulliksen|dato=22. sep. 2009|forlag=NRK|sitat=Nå har arkeologer funnet en brønn som er mellom 1600 og 2000 år gammel, nesten intakt nede i leira. Funnet er gjort ved Hesby på Sem i Tønsberg.}}</ref> Det ble også funnet 3-4 gravhauger, som gir grunnlag for spekulasjoner rundt en politisk maktkamp i dette området i vikingtid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vikinggraver-avslorer-maktkamp-1.7263947|tittel=Vikinggraver avslører maktkamp|besøksdato=22. august 2021|forfattere=Jan Gulliksen|dato=26. aug. 2010|forlag=NRK Vestfold|sitat=Det er slett ikke hver dag man finner spor etter noe som kan tyde på en politisk maktkamp for nærmere 1000 år siden. Ved Hesby gård på Sem utenfor Tønsberg pirkes det nå fram indisier på at noen har slettet vikinggravhauger i et maktpolitisk spill. (...) – På denne tiden ble Jarlsberg og Tønsberg etablert, og en hypotese vi har er at maktpersoner har slettet gravhaugene for å slette minnet om tidligere storheter.}}</ref>

Navnet ''Sem'', som uttales ''semm'' (tidligere ''sæmm''), kommer av det [[Norrønt språk|norrøne]] gårdsnavnet ''Sæheim'' eller ''Sæeimr'' som betyr «sjøgården». Dette var navnet på [[Sem hovedgård (Tønsberg)|Sem hovedgård]], Semsgodset, en kongsgård og lensherreresidens i [[middelalderen]] på det stedet hvor [[Jarlsberg hovedgård]] i dag ligger, vel tre km øst for tettstedet Sem. Omkring Semsgodset er det flere mindre underordnede gårder/bosetninger med sosiale og økonomiske relasjoner til hovedgården. Nabogårdene til Semgodset var i middelalder og etterreformatorisk tid preget av deleie og selveie. Bøndenes ting-institusjon var representert på Tem, en av få gårder som var i fullt selveie på 1600-tallet.

Sem ble anlagt som en liten [[stasjonsby]] da [[Vestfoldbanen]] kom i [[1881]], og tettbebyggelsen som vokste opp rundt jernbanen og hovedveien ble kalt ''Semsbyen''. Sem stasjon er i dag nedlagt, men har fortsatt anløp av tog.

Gamle Sørlandske hovedvei (opprinnelig [[Vestlandske hovedvei]]), som fra 1965 ble del av [[Europavei]] 18 ([[E18]]), gikk tidligere rett gjennom Semsbyen. I 1990 ble E18 lagt utenom bebyggelsen, og veien passerer nå som firefelts motorvei ved Hesby, én km vest for Semsbyen.

Sem lå i [[Sem kommune]] fram til [[1988]], da Sem og Tønsberg [[Tønsberg#Grenseendringer og sammenslåinger|slo seg sammen]] til [[Tønsberg kommune]].