Redigerer Sandsundværulykken (avsnitt)

==Det verste uværet roer seg==
[[Fil:Sandsundvaer3.jpg|thumb|I dag står det to restaurerte hus igjen på [[Sandsundvær]].]]

Det verste uværet hadde roet seg til rundt klokken 14.00, men [[Sandsundvær]] måtte holde ut med sammenhengende uvær i tre dager. En gruppe mennesker ble stående gjennomvåte på en holme fra klokken 11 den [[22. januar]] til klokken 6 neste morgen. Edvard Måsvær var blant disse. Han satte folkene i gang med å bære stein. De bar stein fra ett sted til et annet. Deretter bar de steinen tilbake igjen. På denne måten holdt de varmen og unngikk å fryse ihjel. Måsvær døde for øvrig i 1976 som den siste overlevende fra denne ulykken.

Folk fikk ikke vite om ulykken før den [[25. januar]]. Da var været så godt at en [[listring|listerbåt]] kunne dra fra Sandsundvær med 40–50 mann om bord. De skulle til Herøy og [[Leirfjord]] for å spre de triste nyhetene om hva som hadde hendt. Det ble sendt hjelp utover til Sandsundvær, og de omkomne ble fraktet til sine hjemsteder.

Folk som opplevde ulykken har fortalt at da uværet sto på som verst, var det nesten umulig å se noe som helst. Det var ikke mulig å komme seg mellom holmene slik forholdene var, og folk måtte greie seg som best de kunne der de var. Alt var som et kaos av sjøsprøyt og [[vrakgods]]. Sjøen trillet store steiner på holmene som om det skulle være gummiballer. Sandsundvær hadde vært omgitt av så urolig hav disse dagene at da været roet seg etter den tredje dagen, var det blitt kastet store mengder [[uer]] opp på land. Det ble sagt at «det var helt rødt i tangen rundt holmene».