Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Kveners og birkarlers organiserer handel og skatter ved Bottenviken ===
Siden tidlig middelalder og frem til slutten av 1200-tallet, ble handelen og skatteleggingen av samene rundt Bottenviken drevet av [[kvener]]. Disse hold til langs kysten og hadde spesialisert seg på varebytte med samene i innlandet, i tillegg til at de også foretok plyndringstokter i samenes områder. Kvenene drev også med jakt, utmarksnæring, samt åkerbruk og fedrift.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}}

Det er usikkert hva som er kvenenes opphav. De svenske historikerene Lennart Lundmark (1942–) og Thomas Wallerström (1950–) har argumentert for at kvenene var middelmenn for pelshandel mellom samer og republikken Novgorod. Senere ble de skatteoppkrevere av samene på vegne av den svenske staten. De ble da kjent som ''birlkarler'',{{sfn|Broadbent|2010|p=13–19}} og nevnes første gang i 1328.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} En oppfatning har vært av birkarlenes opprinnelige opphav var [[Birkala|Pirkkala]] sogn i Finland.{{sfn|Bergman|2018|p=57–59}}

Uansett relasjonen mellom kvener og birkarlene, var de sistnevnte en gruppe som gjør seg gjeldende i senmiddelalderen og inn på 1500-tallet. De har holdt til i bondebygdene i Torne-, Lule og Piteälvdalenes nedre deler. Birkarlene oppsøkte samene både i innlandet (dagens Väster- og Norrbotten), men også samene ved kysten og i nordligste deler av Norge, samt de vestligste deler av den finske Lappmarken. Spesielt var de ute etter kostbart pelsverk og noen ganger tørket fisk.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}}{{sfn|Fjellström|1985|p=81–91}} I tillegg til å drive handel med samene, hadde birkarlene altså rett til å kreve inn skatter.{{sfn|Kent|2018|p=22–23}} Under Kalmarunionen fra 1389 til 1521 ble skattelegingen noe endret. Birlkarlene fikk da anledning til å drive handel og ta skatt fra samene helt ut til kysten i Nord-Norge. Men da unionen ble brutt opp, ble de nektet tilgang til de norske fjordene og kystområdene.<ref name=PS/>

Med fredsavtalen mellom Sverige og Novgorod, kjent som Nöteborgsfreden, hadde en inngått avtale om fri ferdsel for handelsmenn fra begge nasjoner. Statsmaktene fant det fornuftig å innføre tiltak som støttet deres egne aktører. At birlkarlene fikk kongens vern (kongelig privilegium), kan sees som et mottiltak for å begrense Novgorods og karelernes omfattende handelsnettverk i indre deler av Nordkalotten. På denne måten ble birlkarlene og de samiske varene knyttet til handelsnettverket mellom Sverige og hanseatene, med Stockholm som et knutepunkt. Birklarlene greide å ta over mye av handelen i hele det samiske området og fortrengte karelerne, spesielt etter 1400-tallet. Helt på slutten av 1500-tallet opererer de som handelsmenn på kysten av Nord-Norge, noe de forøvrig ble nektet adgang til. {{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} Birkalerne ble velstående handelsmenn og tilhørte en sosial elite. Handelen var skattlagt på den måten at birlkarlene betalte en fast og årlig skatt til kongen for retten til å drive virksomheten.{{sfn|Bergman|2018|p=57–59}} 

Den faste skatten kan tyde på at kongen ikke hadde innsyn i hvordan handelen med samene ble drevet eller dens omfang. Uansett var birlkarlene mellommenn for bønder og samer, slik at vareutveksling mellom disse kunne finne sted. Kredit og debet i denne handelen gikk i sykluser over tre til fire år, og birklarlene hold regnskap med skylden. Birlkarlene var med andre ord økonomisk buffer og virket som bank. Bokføringen ble hold rede på ved hjelp av tegn som ble risset inn på stikker av tre. Hver same hadde sin stikke med sitt navn på og birlkarlen passe på disse.{{sfn|Bergman|2018|p=59–62}}

Det forekom utenomekteskapelige forhold mellom birklarler og samiske kvinner. Slike forhold var vanlige, men ble ansett så alvorlige at de ble straffet med høye bøter eller dødsstraff for birklarlen. Årsaken til den kraftige reaksjonen var at både kirke og krone anså slike familierelasjoner som en trussel mot deres handelsinteresser. Til tross for forbudet finnes det dokumentasjon på familierelasjoner mellom birklarler og samiske kvinner, endog eksempler på at koner og barn arvet avdøde birklarler.{{sfn|Bergman|2018|p=59–62}}