Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Heving av levestandard ===
Reindriftsamene hadde enkle husvære der reinen hadde vinterbeite, mens de benyttet hytter eller telt der sommerbeite foregikk. Disse husene var enkle og myndighetene var betenkt over de hygieniske forholdene. Selv om samene selv ikke klagde, oppfattet fylkeslegen i Finnmark boligene som tungvinte. Ikke bare var fylkeslegen skeptisk til boligforholdene, men også ernæring og helse. Arbeiderpartiregjeringen var svært opptatt av folkehelse og boligstandard, dermed startet myndighetene et program med utdannelse av samisk helsepersonell og illustrerte informasjonshefter om helse på samisk. En endring fra tidligere tider var at helsevesenet som skulle tilpasse seg samisk og ikke samene som skulle tilpasse seg helsevesenet. I 1959 bevilget Stortinget midler til subsidiering av familieboliger for reindriftsamer.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=312–316}}

I Kautokeino flyttet de aller fleste husholdninger som drev med reindrift inn i moderne boliger. En driver for denne utviklingen var innføring av obligatorisk 9-årig skolegang. I Kautokeino ble denne skoleordningen innført fra 1965.{{sfn|Berg|2003|p=146–147}} Husene ble delvis bygget etter samenes ønsker, noe som ikke var tilfelle for tilsvarende modernisering av boforholdene for finske samer. I 1970-årene ble det gjennomført enda en modernisering av samenes boliger i Indre-Finnmark, i Tysfjord og andre byger i Nordland. Tiltakene var tegn på at visse sider av reindriften passet dårlig med ideen om hva et moderne velferdssamfunn skulle innebære.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=312–316}}

Samenes kost har tradisjonelt bestått av kjøtt og fisk, og bare i meget liten grad av karbohydrater. Dermed hadde de generelt meget gode tenner, selv om en ikke kjenner til samenes tannhelse i for eksempel [[middelalderen]]. Utover på 1900-tallet ble dette radikalt endret, med overgang til mer skandinavisk mat. Stort innslag av sukkerholdige matvarer ga stor økning av karies blant den samiske befolkningen.{{sfn|Zachrisson|1997|p=150–154}}