Redigerer Saint Thomas (avsnitt)

=== Den danske kolonitid ===
[[Fil:Christian V of Denmark.jpg|thumb|Kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] av Danmark-Norge, besatt av tanken på å ha en sterk koloni i Vestindia]]
Ved inngangen til 1600-tallet hadde de store kolonimaktene, først og fremst [[Spania]], men også [[Nederland]], [[Frankrike]] og [[England]], kolonisert de meste av Karibia, og for Spanias vedkommende stort sett hele [[Sør-Amerika]]. Men ingen av disse kolonimaktene hadde vist interesse for St. Thomas. Den danske kongen ga nederlenderen Johann de Villum et kongelig privilegiebrev som ha ham enerett på handel mellom Danmark og Vestindia, men det var først i 1652 at danske kjøpmenn så mulighetene som lå i handel med øya etter at skipet «Fortuna» kom til København med en verdifull last. Kjøpmennene overtalte [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] av Danmark-Norge til å stifte [[Caribiske Kompagni]].<ref name="Jeppe Søe">
{{Kilde www
| utgiver= 
| forfatter= Jeppe Søe
| utgivelsesdato= 
| tittel= Sukker, slaver og sørøvere
| url= http://www.sydbank.dk/inc/pdf/sydbankpt/2006-02/side_10-12.pdf
| besøksdato= 12. juni 2007
| kommentar= 
| språk= Dansk
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20110719132052/http://www.sydbank.dk/inc/pdf/sydbankpt/2006-02/side_10-12.pdf
| arkivdato= 2011-07-19
}}</ref>

6. mai 1665 ble Erik Nielsen Smit utnevnt til guvernør, og 1. juli seilte han med sitt mannskap fra København med skipet «Eendragt». Oppgaven var å kolonisere St. Thomas. Øya hadde tidligere vært befolket av indianere, men disse hadde spanjolene fraktet til sine øyer som slaver. I februar 1666 gikk den første lasten med [[sukker]], [[kakao]], [[kanel]] og [[pukkenholt]] til [[København]]. Mest sannsynlig var disse varene innkjøpt fra andre øyer. Koloniseringsforsøket ble vanskeligere enn først antatt. Erik Nielsen Smit døde etter kort tid, det ble mangel på mat, og øya ble jevnlig plyndret av pirater. I 1668 dro de siste overlevende hjem til Danmark.

I 1670 kom Christian V på tronen, og året etter ble [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] etablert, et privilegert selskap som fikk monopol på handel mellom St. Thomas og Danmark. Den erfarne vestindiafareren [[Jørgen Iversen Dyppel]] ble utnevnt til guvernør. Med seg på overfarten i skipet «Færø» hadde han med seg 190 menn og kvinner og materialer til å oppføre en liten landsby. Etter et stopp i Bergen mønstret flere nordmenn på, ettersom flere av mannskapet hadde stukket av. Etter ankomst til St. Thomas begynte han byggingen av et fort for å kunne forsvare den nye kolonien. Etter et halvt år var 161 av de opprinnelige 190 døde, og de danske kolonistene fikk hjelp fra forviste eller straffeforfulgte nederlendere og engelskmenn. Jørgen Iversen Dyppels fort stod ferdig i 1680 og ble oppkalt etter Kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] av Danmark-Norge. [[Fort Christian]] ble i tillegg til å være et forsvarsverk også brukt som rådhus, [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] kirke og møteplass for lokalbefolkningen.<ref name="Jeppe Søe" />. 

Det var vanskelig å få bemannet skipene som seilte over til St. Thomas på grunn av historiene om en lang og vanskelig overfart og om livet i Vestindia med sykdom, varme og den nesten sikre død. For å få nok bemanning ble størstedelen av besetningen hentet fra [[fengsel|fengsler]] og forbedringshus. De fleste gangene bestod besetningen av fanger med lange fengselsstraffer, fanger med dødsstraff og prostituerte kvinner.<ref name="Jeppe Søe2">{{Kilde www
 |url       = http://www.soe.dk/om_jeppe/danmarks_vestindien/danmarks_vestindien.html
 |tittel    = Danmarks Vestindien
 |forfatter = Jeppe Søe
 |språk    = Dansk
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20080429224110/http://www.soe.dk/om_jeppe/danmarks_vestindien/danmarks_vestindien.html
 |arkivdato = 2008-04-29
}}</ref>
Det var vanlig at mer enn hver tredje døde underveis og at like mange døde innen seks måneder etter ankomst til St. Thomas.<ref name="Jeppe Søe2" />

[[Fil:USVI St. Thomas - Charlotte Amalie - Blackbeard Castle.JPG|thumb|[[Skytsborg]] er det eneste gjenværende vakttårnet på St. Thomas og Vestindia fra kolonitiden på 1600-tallet som har beholdt sitt opprinnelige utseende. Ifølge et sagn hadde sjørøveren [[Edward Teach|Edward «Blackbeard» Teach]] tilhold i Skytsborg. {{Byline|Martin Lie}}]]

[[Nicolai Esmit]] fra [[Holsten]] ble utnevnt til guvernør etter Iversen Dyppel, dels på grunn av at den danske stat skyldte ham penger, og dels fordi han hadde 30 års erfaring i Vestindia. Esmit behandlet slavene direkte sadistisk, og han gikk i ledtog med de mange [[pirat|sjørøvere]] som på det tidspunkt herjet over hele Vestindia. Esmit grunnla byen Taphus, fra 1689 kjent som [[Charlotte Amalie (by)|Charlotte Amalie]]. Navnet Taphus hadde sin bakgrunn i de mange vertshus som Esmit oppførte. Esmit fant ut at han personlig kunne tjene mange penger på å la piratene bruke St. Thomas som base for deres mange tokter mot spesielt engelske og franske skip. Storbritannia protesterte overfor den danske regjering med beskjed om at hvis danskene ikke kunne holde orden i eget hus, ville de selv gå inn og ta St. Thomas. På denne bakgrunn ble Nicolai Esmit kalt hjem til Danmark.

Jørgen Iversen ble av Kongen overtalt til å ta en ny periode i Dansk Vestindia<ref name="Jeppe Søe2" />. Å skaffe en besetning til Iversen Dyppels skip til St. Thomas viste seg å bli vanskelig. Ingen danske offiserer ønsket å delta på overfarten, og nederlandske offiserer ble hentet inn i stedet. Størstedelen av den øvrige besetning måtte hentes fra Københavns fengsler. Skipet dro fra København 10. november 1682. Helt fra starten av var det uoverensstemmelser mellom Iversen Dyppel og de nederlandske offiserene. Etter to måneder til sjøs var skipet kun kommet til [[Den engelske kanal]], hvor besetningen gjorde mytteri og Iversen Dyppel, hans gravide kone og deres barn ble drept og kastet over bord<ref name="Jeppe Søe2" />. Den samme skjebne led offiserene, mens styrmannen ble tvunget til å føre skipet til [[Azorene]]. På øya [[Flores (Azorene)|Flores]] ble slavene, den unge assistenten Torgersen Rosenberg og en del matroser satt av. Kun Rosenberg overlevde og returnerte senere til Danmark.