Redigerer Sagalitteratur (avsnitt)

=== Fysiske forutsetninger ===
Runer kunne kanskje benyttes for [[Skaldekvad|korte kvad og lausaviser]], men latinske bokstaver var en betingelse for sagaene. De første prestene kom fra England med [[Olav Tryggvason]] og norsk håndskrift var derfor basert på den [[Angelsaksere|anglosaksiske]], i motsetningen til [[Danmark]] som ble influert av [[Tyskland|tyske]] prester.<ref>Både Sverige og Danmark hadde skriftspråket en annen opprinnelse enn den norske og islandske. I Danmark kom misjonen fra Tyskland, og dansk skrift ble basert på tysk latinpraksis, men det var noen engelske misjonærer også i Danmark, og fra dem kom blant annet bokstavene Þ og ø. Gammelt svensk var basert på praksis fra Danmark, men også av norsk påvirkning slik at bokstavene f og ð foruten Þ finnes i svenske manuskripter.</ref> Latin kom til Island fra Norge med prestene da alltinget i år 1000 besluttet at Island skulle gå over til kristendommen. De ble opprettet et bispesete på [[Skálholt]] i syd rundt 1050 og et annet på [[Hólar]] i nord rundt 1100. Utenlandske lærere underviste i latin, musikk og diktekunst. Lovene ble skrevet ned i [[1117]]–[[1118]], men antagelig ble folkespråket tatt i bruk før den tid. Den første grammatikalske avhandling kom 1150 og bekrefter at folk både leste og skrev. Skrivekunsten ble benyttet til nytte, forskning og opplæring før den ble nyttet til å skrive fortellinger.

Den store islandske forskeren [[Sigurður Nordal]] har kvantifisert hva Islands litterære mirakel betydde for dets befolkning på kanskje knappe 70 000 innbyggere: Islendingenes jordbruk var basert på sauehold og kvegavl, og de dyrket ikke korn (som ble importert fra Norge), hvilket ga lite skurtresking om høsten og lange vintermåneder med mye fritid til skriving for mennene. For å få nok pergamenter til skrivingen og ikke minst mangfoldiggjøringen krevdes det rundt et par hundre til tusen kalver, og denne luksusen ville ikke ha vært mulig om ikke den beste pergamenthuden kom fra helt unge kalver som knapt hadde annen verdi. Om Island hadde måtte importere pergament ville det sannsynligvis aldri ha vært skrevet noen sagaer.<ref>Nordal, Sigurður: «Tid och kalvskinn», ''Scripta Islandica''. Isländska sällskapets årbog 5, 1954, s. 5-18. Også utgitt på engelsk: «Time and Vellum», ''The Annual Bulletin of the Modern Humanities Research Association'', '''24''', 1952, s. 15-26.</ref>