Redigerer Romania (avsnitt)

=== Nasjonal oppvåkning og et uavhengig Romania ===
[[Fil:Revolutionary Romania by C D Rosenthal.jpg|thumb|På andre halvdel av attenhundretallet så Romania en nasjonal oppvåkning. Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bildet viser maleriet ''România revoluționară'' av [[Constantin Daniel Rosenthal|C.D. Rosenthal]] ]]
[[Fil:Romania1939physical.jpg|200px|right|thumb|Kongeriket Romania, 1939.]]
[[Fil:Romania1941.png|thumb|right|200px|Romania i 1941.]]
I [[Revolusjonene av 1848|revolusjonsåret 1848]] kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av [[Tudor Vladimirescu]] 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I [[1859]] valgte både Valakia og Moldavia [[Alexandru Ioan Cuza]] til fyrste, og [[Donaufyrstedømmene]] ble dermed forent i en [[personalunion]].

I februar 1856 ble livegenskapet opphevet i Valakia, etter at det ble opphevet i Moldavia i desember året før.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Chapter III. Emancipation|url=http://books.openedition.org/ceup/1551|utgiver=Central European University Press|oppslagsverk=The Roma in Romanian History|dato=2013-01-23|besøksdato=2020-02-21|isbn=978-615-5053-93-1|side=87–143|fornavn=Viorel|etternavn=Achim}}</ref>

Den tyske prinsen Karl av [[Hohenzollern-Sigmaringen]] ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra Det osmanske riket, og ved [[Traktaten i Berlin, 1878|Traktaten i Berlin]] ble dette internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av [[Østerrike-Ungarn]]. I 1881 ble Karl utropt til [[konge av Romania]] under navnet [[Carol I]].

Den nye nasjonen orienterte seg nå mot [[Vest-Europa]], og spesielt mot [[Frankrike]] for inspirasjon. ''Calea Victoria'' i hovedstaden stod ikke tilbake for ''Champs Elysées'', og București fikk gatebelysning før [[Wien]]. Den første [[elektrisk]]e gatebelysningen fikk București i 1882, lenge før mange vesteuropeiske byer.<ref>Tony Judt: ''Reappraisals'' (s. 252), Penguin press, New York 2008, ISBN 978-1-59420-136-3</ref> Under [[første verdenskrig]] gikk Romania inn på [[Ententen]]s side i 1916 etter løfter om å få [[Transilvania]], men krigslykken gikk dårlig, og landet ble etter hvert okkupert av [[Sentralmaktene]]. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, [[Bessarabia]] og [[Bukovina]] ble innlemmet i Romania. 

Den 1. desember 1918, erklærte nasjonalforsamlingen for rumenerne (avholdt i [[Alba Iulia]]) i Transilvania union med [[kongedømmet Romania]]. Ungarske styrker trakk seg ut av Transilvania etter våpenhvilen og rumenske styrker tok kontroll. Ungarske styrker gikk i juli 1919 inn i Transilvania i et forsøk på å gjenerobre tapte områder. Den rumenske motoffensiven gikk langt inn i Ungarn vest for Transilvania og rumenske styrker besatte Budapest og store deler av Ungarn til slutten av 1919. Romanias nasjonalforsamling ratifiserte 29. desember 1919 sammenslåingen av Transilvania med Romania. Overføring av Transilvania til Romania ble bekreftet ved [[Trianon-traktaten]] med stormaktenes tilslutning.<ref>Leustean, L. (2008). ''Orthodoxy and the Cold War: Religion and Political Power in Romania, 1947-65''. Springer.</ref>