Redigerer Rjukan–Notodden industriarv (avsnitt)

===«Rjukan I»===
[[Fil:Vestlandstur 2007 085.jpg|thumb|[[Vemork]] kraftstasjon.]]
I desember 1906 hadde Norsk Hydro inngått en samarbeidsavtale med ''Badische Anilin und Sodafabrik'' ([[BASF]]) om å bygge en større salpeterfabrikken på Rjukan. Etableringen var basert på utbyggingen av [[Rjukanfossen]]. [[Vemork]] kraftverk ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]]. Vemork ble satt i drift 11. mai  [[1911]], installert med ti aggregat, hver med 14500 hk, og en ytelse på 108 MW. Vemork var i sin tid verdens største kraftverk med produksjon av likestrøm.

Badische og den tyske ingeniøren Otto Schönherr hadde i 1905 utviklet en egen lysbueovn der buen var spent ut inne i et vertikalt rør. Denne var mer effektiv enn Birkeland-Eyde-ovnene som hadde vært driftet ved salpeterfabrikken på Notodden. Hydro utviklet også en ny lysbueovn som tålte 3000 [[kilowatt]], mer enn tre ganger mer enn de gamle ovnene. Som et kompromiss på striden om teknologivalg ble det i ovnshus I på den nye kalksalpeterfabrikken på Rjukan installert 96 Schönherr-ovner og åtte Birkeland-Eyde-ovner.

Ovnshus I (1910) på 6000 kvm er attribuert [[Christian Morgenstierne]] og besto av fem sammensatte haller hvor de ytterste har saltak og de tre i midten har buede tak. Ved siden av ovnshuset lå kjelehuset hvor gassen ble kjølt ned i store dampkjeler og rør som ble overrislet med vann. Fabrikken ble prøvekjørt fra 4. november 1911 og satt i regulær drift i 1912.

Deler av produksjonsanlegget ble revet etter 1983 og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er et [[syretårnet|syretårn]] det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart ''[[in situ]]'' på Rjukan.<ref name="unesco_long"/> Syretårnet var opprinnelig ett av 32 slike granittårn og 14 jerntårn som var plassert i et 7 mål stort tårnhus. Mellom 1913 og 1916 ble produksjonen utvidet («Rjukan II») og anlegget fikk nå totalt 50 absorpsjonstårn.

En hydrogenfabrikk foran [[Vemork]], «Vannstoffen», bygget på 1920-tallet produserte biproduktet tungtvann og ble verdensberømt som mål for sabotasjeaksjonene i 1943 under den andre verdenskrig.
Vemork kraftstasjon står fortsatt, og det produseres fortsatt vannkraft bak bygget, men kraftverket huser idag [[Norsk Industriarbeidermuseum]], mens Vannstoffen ble revet i 1977.<ref name="unesco_long"/><ref>{{cite web|url = http://www.hydro.com/en/Press-room/News/Archive/2015/Hydros-origins-have-become-a-World-Heritage-Site/|title = Hydro's origins have become a World Heritage Site|date = 5. juli 2015|publisher = Norsk Hydro|accessdate = 6. juli 2015|archiveurl = https://web.archive.org/web/20150719070632/http://www.hydro.com/en/Press-room/News/Archive/2015/Hydros-origins-have-become-a-World-Heritage-Site/|url-status = dead}} {{Kilde www |url=http://www.hydro.com/en/Press-room/News/Archive/2015/Hydros-origins-have-become-a-World-Heritage-Site/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-07 |arkiv-dato=2015-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150719070632/http://www.hydro.com/en/Press-room/News/Archive/2015/Hydros-origins-have-become-a-World-Heritage-Site/ |url-status=yes }}</ref>