Redigerer Ringerike (avsnitt)

=== Andre kulturminner ===
[[Fil:09100010.jpg|thumb|right|300px|[[Stavhella]] på [[Norderhov]] inneholder minst 25 [[rundhaug (gravhaug)|rundhauger]] og en rekke [[flatmarksgrav]]er. Gravfeltet har imidlertid aldri vært skikkelig [[arkeologi]]sk undersøkt.]]
[[Fil:81500 Slåtteberget bygdeborg.jpg|thumb|300px|«[[Slotteberget]]» er én av fem [[bygdeborg]]er på Ringerike fra [[jernalderen i Norge|jernalderen]]. Borgen ligger i [[Raukleiva]] ved [[Kilemoen]], mindre enn et [[steinkast]] fra én av de andre bygdeborgene; «[[Ormekula]]».{{foto|Bjørn Johnsen/Riksantikvaren}}]]
* [[Stavhella]] er et annet stort forhistorisk gravfelt som består av minst 25 [[rundhaug (gravhaug)|rundhauger]] og en lang rekke [[flatmarksgrav]]er. Området ligger på [[Tanbergmoen]] i [[Norderhov]], like ovenfor de gamle storgårdene [[Tanberg]], [[Norderhov gamle prestegård|Norderhov]] og [[Hesleberg]]. Haugene er trolig fra eldre [[jernalderen|jernalder]], men flere flatmarksgraver kan stamme fra [[bronsealderen]].
* [[Bygdeborg|Bygdeborgene]] på Ringerike er befestninger fra [[jernalderen i Norge]]. De ligger på strategiske plasser i [[utmark]]a, som med dagens forflyttningsmønster kan synes merkelige. Det er fem av dem, hvorav to som ligger med kun 30–40 meters avstand til hverandre. Dette er «[[Ormekula]]» og «[[Slotteberget]]» i [[Raukleiva]] ved [[Kilemoen]], i gangavstand nord for [[Veien kulturminnepark]] og urgården [[Ve (Ringerike)|Ve]]. To andre har tilnærmet likelydende navn; «[[Tjuvenborgen]]» sør i Ådalsfjellene og «[[Tjuenbor'n]]» på Holleia. Begge knyttes til [[vandresagn]]et om «Tiril-Tove». Den femte bygdeborgen kalles «[[Fjellbråtakollen]]» og ligger på en kolle sør for [[Somdalskollen]] og øst for den gamle storgården [[Bergsund]] i Ådal. Til denne knytter det seg en kongssagn. I tillegg finnes [[Nærstad skanse]], som ikke bærer preg av en bygdeborg, men hevdes å være [[Reformasjonen i Norge|før-reformatorisk]].
* [[Galgefurua]] på Tanbergmoen står som et historisk vitnesbyrd over den tiden da det fortsatt var dødsstraff i Norge. Her ble den siste offentlige avrettingen utført på Ringerike. Stedet rundt furua var tidligere også kjent som ''Jensebråten eksersérplass''. Der holdt den ''2. Akershusske Infanteribrigade'' til i nærmere 50 år, før den ble flyttet til [[Helgelandsmoen]] i [[1868]].
* [[Gamla på Oppkuven]] er et av Norges eldste [[gran]]tær. I 2003 antatt å være 458 år gammel.
* [[Sætrangfunnet]] er fra en dobbelgrav som ble oppdaget i [[1834]] og siden datert til ca. år [[375]] e. Kr. Tidligere sagfogd Hans. A. Ridder (1797–1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang i [[Haugsbygd]] (tidl. Vangsfjerdingen), for å bruke den som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen var ca. 20 meter i diameter og omkring 4 meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt. Deriblant 63,89 g gull i form av fem gullringer og ca. 900 perler av rav, glass og glassmosaikk, samt noen fragmenter og en sølvperle.
* [[Gjermundbufunnet]] består egentlig av funn fra to gravhauger som ble oppdaget i [[1943]]. Den ene var en rik høvdingegrav fra siste halvdel av [[10. århundre|900-tallet]], der det bl.a. ble funnet ei vikinghjelm, rester av ei brynje, et praktsverd og spillebrikker. Hjelmen er den eneste i sitt slag som er funnet i en vikinggrav i Norden.
* [[Hønefoss#Riddergården og andre kulturminner i byen|Riddergården i Hønefoss]] er en [[løkke]]gård fra [[1780-årene|1780-tallet]]. Den står den dag i dag. Det er alminnelig kjent at gården ble bygget av [[Fredrik Ridder]] ([[1756]]&ndash;[[1798]]), men på en av dørene står det ''Riddergaarden bygget anno domini 1732'', derfor er det knyttet usikkerhet til når den egentlig ble oppført.Omvisning kan avtales i sommerhalvåret.
* [[Kjerraten i Åsa]] er et kjært og kjent kulturminne fra perioden [[1807]]–[[1850]]. Den ble i sin tid anlagt av [[Peder Anker]] ([[1749]]–[[1824]]) fra [[Bogstad]], som eide store skogområder i området. Han trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] opp til [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]], for videre fløtning ned [[Sørkedalsvassdraget]]. Kjerraten besto av tolv vannhjul med kjetting mellom og hadde en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3&nbsp;900 meter. Det tok tre timer å frakte en tømmerstokk gjennom kjerraten, som hadde en kapasitet på ca. 240 stokker i døgnet. Det kostet i sin tid ca. 33&nbsp;000 riksdaler å bygge anlegget, som var konstruert av den svenske ingeniøren [[Samuel Bagge]].
* [[Ringerikes Nikkelverk]] ble grunnlagt av [[tyskland|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] i 1848, og var i drift fra 1849 til 1920. Det har vært [[gruvedrift|bergverksdrift]] i området siden 1688, etter at det ble oppdaget forekomster av [[kobber]] i 1675. Fra 1789 ble det også utvunnet [[kobolt]]. [[Nikkel]] ble påvist i 1837. I årene rundt 1870 utgjorde nikkelproduksjonen ved verket omkring 40% av den totale verdensproduksjonen. Rester av anlegget finnes ved [[Ertelien]] og [[Væleren]]. [[Gruve]]r og [[skjerp]] finnes fortsatt ved Ertelien, i [[Langdalen]], på [[Ask]] og i [[Soknedalen]].