Redigerer Religion (avsnitt)

== Guder og gudsbegrep == 
{{Hovedartikkel|Gud}}

Sentralt i de fleste større religioner er troen på en eller flere guder eller høyere makter. Unntaket her er [[buddhisme]]n, der Læren (det vil si Buddhas lære om de fire edle sannhetene og den åttefoldige veien som skal lede til et mer tilfredsstillende liv og på lang sikt, etter mange liv, [[Nirvana]]) utgjør den åndelige kjernen. Rendyrket buddhisme erkjenner ikke noe overnaturlig vesen, men det er ikke uvanlig i østre Asia, der buddhismen er mest utbredt, at mennesker er tilhengere av flere religioner og dermed involverer en eller flere guder i sin tro. Mange buddhister praktiserer religiøse ritualer som er konsistente med tro på en gud. [[Taoisme]] og [[jainisme]] holder heller ikke en gud som det helligste i sine respektive trosoppfatninger.

=== Polyteisme === 
[[Fil:Egypt dauingevekten.jpg|thumb|280px|Guder i den polyteistiske egyptiske religionen.]] 
{{Hovedartikkel|Polyteisme}}

Kjennetegnende for de tidligste historiske religionene er  [[polyteisme]] og [[Antropomorfisme|antropomorfe]] guder, det vil si at gudene var mer eller mindre menneskelignende. Forestillingene om disse guder har blitt bevart litterært i epos som [[Iliaden]] og [[Mahabharata]], i kunstnerisk  form som gravmalerier og statuer. Polyteistisk praksis blir polemisk skildret i jødiske og kristne skrifter. I de egyptiske, indianske, indiske og greske religionene forekom dessuten dyreguder og dyrelignende guder, som [[Pan (mytologi)|Pan]] og [[Ganesha]].

I polyteistiske religioner har guder gjerne ulike virkeområder som tilsvarer verdslige forhold, som  avlinger, kjærlighet, fruktbarhet med mer. Gudene er ofte  hierarkisk ordnet.

Den germanske eller nordiske religionen [[åsatru]] er et annet eksempel på et polyteistisk religiøst system. 
 
Greske religion  ble også preget av dyrkingen av helter, som var mennesker med overnaturlige styrker, og som inntok en mellomstilling mellom guder og mennesker. 
 
I blant annet indianske, [[Religioner i Afrika|afrikanske]] og østasiatiske religioner forekommer en tro på [[Ånd]]er som ikke har noe kjent motsvar i de kulturene som er nevnt over. Det abstrakte gudsbegrepet som forekommer innen nyåndelige bevegelser er et resultat av sammenført tankegods fra buddhismen og vestlige religioner. Historisk tilsvarer dette den hinduistiske [[panteisme]]n som vesten kom i kontakt med under [[hellenisme]]n.

Utbredt over verden er også forfedredyrking, blant annet i Japan, hvor  landets ledere dyrkes. den romerske keiser [[Augustus]] lot seg utrope til gud (''divus''); et herskersyn som forekom også i Egypt.

=== Monoteisme === 
[[Fil:Creation of the Sun and Moon face detail.jpg|miniatyr|280px|Den kristne monoteistiske [[Tetragrammaton|guden]] i kunstneren [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelos]] tolkning.]] 
{{Hovedartikkel|Monoteisme}}

Monoteisme er kjent fra blant annet [[zoroastrisme]]n samt fra [[jødedom]]men og de religionene som har utviklet seg fra den; de såkalte [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske religionene]]. Gudsbegrepet i disse religionene er [[Antropomorfisme|antropomorft]]: mennesket er skapt i gudens bilde, hvilket omvendt gir at den ene allmektige guden er lik menneskene. Også den abrahamittiske gudens [[Engel|engler]] er i fysisk henseende menneskelignende.

=== Deisme === 
{{Hovedartikkel|Deisme}}

Deisme er, i motsetning til [[teisme]], troen på at den høyere makten er avleggs og uoppnåelig og ikke griper inn i verdslige anliggender. [[Pandeisme]] er en kombinasjon av deisme og [[panteisme]].

=== Ateisme === 
{{Hovedartikkel|Ateisme}} 
 
Ateisme (''ikkegudstro'') betegner oppfatninger der troen på at [[gud]]er og andre overnaturlige vesen fins ikke er til stede. Ateisme innbefatter ofte, men ikke nødvendigvis, et aktivt avstandstagende fra religiøs tro og kult, noe som betraktes som overtro. ''Ateisme'' kan også være en beskrivende term for et religiøst eller filosofisk system som mangler en egentlig gudsforestilling, for eksempel visse former for buddhisme.

[[Agnostisisme]]n utelukker ikke muligheten av at mektige vesen kan eksistere, men mener at det til dags dato ikke er hverken behov for dem eller bevis for deres eksistens.