Redigerer Reformasjonen (avsnitt)

==Reformasjonen i Danmark-Norge med Holstein==
{{utdypende|Reformasjonen i Norge}}
Reformasjonen ble gjennomført samtidig i [[Danmark-Norge]] og [[Holstein]], som da var i [[personalunion]] med hverandre, styrt av [[huset Oldenburg]]. Ved reformasjonen ble den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske kristendommen]] (ofte bare kalt lutherdommen) innført som [[statsreligion]]. Dette hadde gjennomgripende politisk, religiøs og kulturell betydning.

Ved riksmøtet i [[København]] i [[1536]] foranlediget av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], ble [[Norge]] ''[[de facto]]'' et [[lydrike]] under [[Danmark]]. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet.{{tr}} Uten en slik kongelig intervensjon er det mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland.{{tr|Ser ut som spekulasjon, slettes uten faglige kilder}} Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus.

1. april [[1537]] flyktet erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] ut [[Trondheimsfjorden]], og etterlot [[St. Olavs skrin]] på [[Steinvikholm]]. Flere år med tronstridigheter i [[Danmark]]-[[Norge]] kombinert med allmenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra [[Nidaros]] markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i [[Norge]]. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på [[Austrått]] på [[Ørland]]. Her plyndret de herregården til adelskvinnen [[Ingerd Ottesdatter]], en kvinne som i årene frem mot reformasjonen hadde fremstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537<ref>[https://web.archive.org/web/20110901100701/http://web.me.com/danandersson/Reformasjonen/Velkommen.html Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537]</ref>,som arrangeres i regi av Ørland Kultursenter<ref>[http://orlandkultursenter.no Ørland Kultursenter]</ref> på [[Brekstad]] i [[Ørland kommune]].

Reformasjonen medførte at [[Middelalderen]]s kirkelige rettssystem ble erstattet av nye bestemmelser om stillinger og handlinger i kirken, fattigomsorg og undervisning. Den dansk-norske kongen opprettet et rent luthersk kongedømme og byttet gradvis ut de katolske biskopene med lutherske biskoper, og norske tjenestemenn ble byttet ut med danske. Reformasjonen hadde fra begynnelsen svakt feste i den norske befolkningen, og langt utover 1600-tallet ble det klaget over at man fortsatt tilbad jomfru Maria. 
<!--
«Det kan være grunn til å spørre om trosskiftet var tilstrekkelig forberedt, om ikke den menige mann stod helt uforstående overfor dette at den kirke man tidligere hadde satt sin lit til, nå ble beskyldt for å være ukristelig og «avgudisk», mens det tidligere fordømte «luthri» skulle holdes høyt i ære» 
<br /><br />«Vårt folks historie» av 1963. Upresis referanse. -->

Kirkegodset, som ved reformasjonen ble overført til staten, økte kongens andel av dobbeltmonarkiets jord fra 1/6 til ca. 1/2. Store deler av dette godset ble siden solgt til borgere og embetsmenn da staten trengte penger på [[1600-tallet]].

Med den lutherske reformasjonen kom også [[Bibelen]] på [[dansk]]. Dette trengte tilbake [[norsk språk]] og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne [[riksmål]]. (Norsk riksmål hadde nok allerede ved dette tidspunktet forandret karakter, og det er temmelig sikkert at språkførselen slik vi ser den i rettslige dokumenter fra tidlig 1300-tall allerede hadde fjernet seg en hel del fra muntlig norsk på samme tid. Tidligere teorier om et språklig sammenbrudd på 1300-tallet er derfor ikke like sikre som før antatt.)