Redigerer
Psykologi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Acceptance and commitment therapy === ([[Acceptance and commitment therapy]] ACT, vanligvis uttalt som ordet "akt") (Akseptants og forpliktelses terapi) er en mer fremtredende del av og en gren av klinisk atferdsanalyse.{{tr}} Det er en empirisk-basert psykologisk intervensjon som bruker aksept og mindfulness-strategier blandet på forskjellige måter{{tr}} med forpliktelser og atferd-endringsstrategier, for å øke psykologisk fleksibilitet. Tilnærmingen ble opprinnelig kalt omfattende distansering.{{tr}} [[Steven C. Hayes]] utviklet aksept og engasjementsterapi i 1982 for å skape en blandet tilnærming som integrerer både kognitiv og atferdsterapi.{{tr}} Det finnes en rekke protokoller for ACT, avhengig av måladferd eller -innstilling. For eksempel i en atferds helsetjeneste er en kort versjon av ACT kalt fokusert aksept- og engasjementsterapi (FACT).{{tr}} Målet med ACT er ikke eliminering av vanskelige følelser; snarere er det å være til stede med det livet bringer oss og "gå mot verdsatt oppførsel". Aksept- og engasjementsterapi inviterer mennesker til å åpne seg for ubehagelige følelser, og lære å ikke overreagere for dem, og ikke unngå situasjoner der de blir påberopt. Dens terapeutiske effekt er en positiv spiral der det å føle seg bedre fører til en bedre forståelse av sannheten. I ACT måles "sannhet" gjennom begrepet "brukbarhet", eller det som jobber for å ta et nytt skritt mot det som betyr noe (f.eks. Verdier, mening). ACT er utviklet innenfor en pragmatisk filosofi kalt funksjonell kontekstualisme. ACT er basert på relasjonell rammeteori (RFT), en omfattende teori om språk og erkjennelse som er en forskyvning av atferdsanslyse. Både ACT og RFT er basert på [[B.F. Skinner|B. F. Skinners]] filosofi om radikal atferd. ACT skiller seg fra tradisjonell kognitiv atferdsterapi (CBT) ved at i stedet for å prøve å lære folk å bedre kontrollere tankene, følelsene, sensasjonene, minnene og andre private hendelsene, lærer ACT dem å "bare legge merke til," godta og omfavne sine private hendelser, spesielt tidligere uønskede. ACT hjelper den enkelte til å komme i kontakt med en transcendent følelse av selv kjent som "self-as-context" - du som alltid er der og observerer og opplever, men som likevel er forskjellig fra ens tanker, følelser, sensasjoner og minner. ACT har som mål å hjelpe den enkelte til å tydeliggjøre sine personlige verdier og iverksette tiltak mot dem, gi mer livskraft og mening i livet i prosessen, og øke sin psykologiske fleksibilitet. Mens vestlig psykologi typisk har operert under forutsetningen om "sunn normalitet" som sier at menneskene i sin natur er psykisk sunne, antar ACT snarere at psykologiske prosesser med et normalt menneskesinn ofte er ødeleggende. Kjerneoppfatningen av ACT er at psykologisk lidelse vanligvis er forårsaket av eksperimentell unngåelse, kognitiv sammenfiltring og resulterende psykologisk stivhet som fører til en manglende evne til å ta nødvendige atferdstrinn i samsvar med kjerneverdier. Som en enkel måte å oppsummere modellen, ser ACT kjernen i mange problemer som skyldes konseptene som er representert i akronymet, FEAR :[[File:Cards used as a therapeutic activity in ACT treatment.jpg|thumb|Cards used as a therapeutic activity in ACT treatment.]] * '''F'''usion with your thoughts * '''E'''valuation of experience * '''A'''voidance of your experience * '''R'''eason-giving for your behavior And the healthy alternative is to '''ACT''': * '''A'''ccept your reactions and be present * '''C'''hoose a valued direction * '''T'''ake action
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter