Redigerer Preben von Ahnens felttog til Nasa (avsnitt)

===Det norske sagnet om angrepet===
Ifølge sagnet om felttoget gikk soldatene gjennom Evenesdal og ned til [[Junkerdalen]], i samenes gamle flyttevei. Gjennom Junkerdalen gikk de mot Sverige og inn mot Silbojokk. Tilbaketoget gikk via [[Lønsdal]] og ned tilbake til Saltdal. Ahnen ville ødelegge gruven og smeltehytten mens alt folket var bortreist på marked i måneskiftet januar–februar. Siden dette er den mørkeste tiden av året planla han angrepet til det ble måneskinn, og fullmåne inntraff 7. februar det året.<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 12-13.]]</ref><ref>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 48.]]</ref> 

Artikkelen om Ahnen i [[Norsk biografisk leksikon|Norsk biografisk leksikon fra 1923]] gjengir den samme historien, og fremstiller angrepet som en stor militær bedrift fordi det skulle ha skjedd midtvinters.<ref>[[#NBL|S. H. Finne-Grønn: ''Prebn von Ahnens'' side 99.]]</ref> Felttoget skal også ha gitt navnet til Junkerdalen,<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 13.]]</ref> men språkforskeren [[Knut Bergsland]] har ment at navnet kan ha sitt opphav i det samiske mytologiske Junkar eller «Stohrjunckar», som er en gud.<ref>{{snl|Junkerdalen|Junkerdalen}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Margrethe Løøv | url= https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/ | tittel= Samisk religion | besøksdato= 26. november 2019 | utgiver= Religioner.no | arkiv_url= | dato = 2012}}</ref>

På grunn av saltdalingenes innsats under angrepet fikk de senere tillatelse av Ahnen til å bygge en kirke i dalen. Denne skal ha blitt bygget i 1660. Over korbuen hang en tavle med inskripsjonen «Velbyrdig landshøvding Preben von Ahnen».<ref name=EH46/>

Major [[Peter Schnitler]] (1690–1751) skriver i 1743 at årsaken til at Ahnen angrep sølvgruven var at Nasafjell ble oppfattet å ligge innenfor Norges grenser.<ref>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 46.]]</ref>