Redigerer Politiske partier i Danmark (avsnitt)

==Partiene og valgsystemet==
De politiske partier nevnes ikke i grunnloven. Men ved valgloven av [[1915]] inngår de offisielt i folketingsvalget. Prinsippet bak det danske valgsystemet er forholdstallsvalgmåten. Den betyr at et parti får representanter i Folketinget i forhold til hvor mange stemmer partiet får i hele landet, og ikke kun i forhold til hvor mange stemmer partiets kandidat får i den kretsen hen stiller. Landet er delt inn i 17 stor- og amtskretser, som velger 135&nbsp;av [[mandat]]ene i Folketinget. De 40&nbsp;tilleggsmandatene fordeles ut ifra hvor mange stemmer partiene har fått på landsbasis. De er blant annet med på å sikre at partienes stemmer fordeles så likt som mulig. For å få del i tilleggsmandatene skal partiene klare én av disse tre sperrereglene:

*ha fått minst ett kretsmandat
*i to landsdeler ha fått stemmer tilsvarende det gjennomsnittlige antall stemmer som i landsdelen har gitt et kretsmandat
*har fått minst 2 % av stemmene i hele landet

2 %-regelen er oftest den avgjørende. 2 % tilsvarer fire mandater i Folketinget.

Landsdelene som er nevnt i den andre regelen er: Hovedstaden, øyene og Jylland.